Steng bokhandleren og biblioteket!

Neida. Joda. Neida, ikke helt…

(Fra spalte i Hallingdølen, oktober 2012)

Jeg husker fortsatt lukten av gamle bøker. I kjelleren på Ulsåk skole, rett ved utgangen til fotballplassen, var skolebiblioteket. Sikkert egentlig et lite rom, men det virket som om det var uendelig med bøker der for en liten gutt. Og et av de viktigste kjennetegnene under letingen etter en god bok var at den var ordentlig slitt. Lest av mange.
Da jeg flyttet til Oslo for å studere, gikk jeg med stor forventning til det store Deichmanske bibliotek for å låne, men oppdaget at vi faktisk var ganske heldige i Hemsedal. De mest populære bøkene var det måneder, og noen ganger år, med venteliste på. Etterhvert ble det bare sporadiske besøk på biblioteket.

Men NÅ åpner det seg nye muligheter. Mange av oss har oppdaget lydbøkene som en genial måte å «lese» mens vi sitter på toget, kjører bil eller slapper av på ferie. Og nå kommer også e-bøkene for fullt. Et lesebrett til en drøy tusenlapp kan fylles opp med hundrevis av bøker.
Og det fine med begge disse måtene å lese på, er at det ikke lenger er nødvendig å trykke opp tusenvis av bøker og sende utover til hele landet. Du og jeg kan rett og slett hjemme i løpet av noen få minutter på en datamaskin laste ned en bok. Vi kunne faktisk ALLE hatt den nye Jo Nesbø-boken den dagen den kom ut. Billig distribusjon og økt salg og konkurranse vil føre til lave priser, og bibliotekenes ventelister vil krympe eller forsvinne.

Men slik er det ikke. I Norge har vi nemlig tre store forlag: Gyldendal, Aschehoug og CappelenDamm, som styrer det meste av markedet. Ikke nok med det, de eier også hver sin bokhandlerkjede: Ark, Norli og Tanum. Det er vel bare i landbruket av vi har noe som ligner like mye på bukken og havresekken. Disse forlagene har med statens velsignelse en bokavtale, en prisregulering som i alle andre deler av næringslivet ville vært ulovlig kartellvirksomhet. I tillegg subsidieres bokbransjen av en innkjøpsordning, der nye norske utgivelser kjøpes inn til bibliotekene, uansett etterspørsel blant publikum.

Disse forlagene har altså ikke noen interesse i det hele tatt av at teknologien skal revolusjonere bokbransjen, slik det for eksempel har skjedd med musikk. Mange vil nok innvende her at den fysiske boken også kommer til å dominere i fremtiden. Den gode følelsen av en ny bok, muligheten til å gi den i gave, og å sette den i bokhylla etterpå. Men den samme tanken hadde mange av oss om LP-platen. Og CD’en. Nå står platene på boden, mens vi hører på mp3 eller Spotify. Eller radio:-)

Enten den digitale boken overtar helt, eller bare delvis, så må det skje forandringer i bokmarkedet. Og hvem tør å ta det første skrittet? Kunne vi tenkt oss at bibliotekene slutter å bruke millioner (eller i Oslo nå flere milliarder) på stadig flere hyllemetere med bøker, og heller bruker pengene på digitale rettigheter? Da må det også bli slutt på å betale flere hundre kroner pr bok. En forfatter sitter kanskje igjen med 40-50 kr pr fullpris bok. Det bør kunne bli like mye igjen til forfatteren, selv om biblioteket bare betaler rundt 100 kroner pr «lisens» til forfatter og management. Kanskje man også kunne tenkt seg at biblioteket kunne selge boken til deg til kostpris?
Det siste ville selvfølgelig være helt uhørt for bokkartellet, som vil at du skal måtte betale over 300 kroner for en ny norsk bok. Sannsynligvis verdens dyreste bøker.

En av de fordyrende leddene er bokhandleren. Mange av oss har et nostalgisk forhold til dem også, og jeg håper vi får beholde noen av dem, kanskje da mer som et antikvariat. Men stort sett er jeg redd det bli akkurat som med platebutikkene. Plutselig oppdager vi at vi egentlig ikke trenger dem lenger, og at akkurat som med slakteren eller fiskebutikken, så er det egentlig like greit å handle de samme varene på supermarkedet. Eller i bøkenes tilfelle kanskje også på nett. Akkurat den samme varen, billigere og raskere. Med bokomtaler og gode råd fra både anmeldere og vanlige lesere tilgjengelig på nettet. Og de beste tipsene kommer kanskje fra noen du kjenner uansett?

Hvis de store forlagene etter hvert innser at de må gi opp den gamle forretningsmodellen, så er de selvfølgelig i en enestående posisjon til å komme Amazon, iTunes – eller Pirate Bay - i forkjøpet og revolusjonere bokbransjen innenfra. Mange nye forlag og aktører står klare til å bli med, så vi forhåpentligvis kan logge inn ETT sted og velge boken vi vil kjøpe. Eller leie. Eller låne. For er det noe vi har lært av platebransjen så er det at vi egentlig ikke trenger å eie.

Leser du bøker på lesebrett, forresten? Ikke jeg heller. Men jeg tror jeg ønsker meg ett til jul.

Kommentarer

  1. Hei

    Enig i veldig mye her. (Jeg føler på mange måter at jeg vokste opp på skolebiblioteket). Og jeg tror at ebøker kommer til å ta over. Kanskje ikke hele gavemarkedet (og connoisseur-markedet?), men veldig mye. Nostalgi må vike for brukervennlighet.

    Men jeg har noen momenter:

    Kartellanklagen (som kommer innimellom, men oftest fra Hegnar) er underlig, og, så vidt jeg kan skjønne, feil. Det er viktig å skille mellom prissamarbeid på tvers (altså mellom forlag, eller mellom bokhandler) altså prisfiksing mellom aktører i samme ledd http://en.wikipedia.org/wiki/Cartel og fastpris-ordningen som finnes i dag. Den betyr at forlagene bestmmer prisen på sine varer, men vi (i Gyldendal) konkurrerer fortsatt på pris med Aschehoug og Juritzen. Og det gjør vi. Dette er ikke kartellvirksomhet, det er å gi produsent prisingsmakt. I følge Sherman Act, som regulerer karteller i USA så er dette innafor: (i.e. vertical price fixing) http://en.wikipedia.org/wiki/Price_fixing

    Fastprisen gir altså oss som forlag prisingsmakt over egne produkter.

    Hvis dette er kartellvirksomhet, så er AppStore også et kartell, også her bestemmer vi som forlag prisene på de rundt 40 digitale bøkene vi har lansert der. Eller skal Apple begynne å prise alle appene?

    Når det gjelder dette med innkjøpsordningen så synes jeg den er lettest å forvare av alt. Den fungerer veldig bra i dag og gir forlag incitement for å gi ut smale, litterære utgivelser. Men det blir spennende å se hvordan ordningen skal bli nå som det digitale tar over.

    Du sier at vi i forlag ikke har noen interesse av en teknologisk revolusjon. For noen er dette kanskje riktig, men vi i Gyldendal jobber for at og som om, den skal komme nå. Vi prøver å tenke så nytt som vi greier.

    Du sier at bokhandel er et fordyrende ledd. Jeg skjønner tankegangen, men noen må selge bøkene også. Og dette ENE stedet du snakker om skal det være et monopol? Da vil jo markedsmakten bli helt vill, da vil det ligne mer slik som Amazon har holdt på i USA, eller så kan den være offentlig eid, men det er kanskje litt underlig det og? er det offentlig bokmonopol vi vil ha?

    Noen må selge bøker og jeg personlig håper at vi ikke får en monopolist i utsalgsleddet, vi trenger tre fire sterke aktører. Jeg kjenner egentlig bare ebokrabattene, men Amazon tar mellom 30-50 prosent for å selge bøker (det har blitt lavere nå som de ikke er total-monopolist lenger), Apple tar stort sett 30% og de norsk ebokhandlene tar noe som ligner mer på Apple enn Amazon. Jeg tror vi også i fremtiden vil ha prosenter i utslagsleddet fordi det å selge og formidle bøker også er en viktig jobb. Også digitalt! Ark for eksempel har jo satset veldig på ebøker det siste halvåret.

    Men det kan hende at jeg har misfortsått deg, jeg mener uansett å heie på fremtiden.

    Vennlig,
    Harald Fougner
    Redaksjonssjef digital, Gyldendal

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, og takk for at du tar en amatør-synser alvorlig:-)

      Jeg synes det er vanskelig å ikke se det som et prissamarbeid, selv om det skjer med statens velsignelse. Og det spesielle er jo at forlagene kontrollerer prisen hele veien fra produsent til forbruker. Landbruksvarene har da i hvertfall konkurranse på butikkleddet... Hvis man vil støtte smale utgivelser mener jeg det burde skje direkte til forfatteren, slik det er til kunstnere, musikere etc. Nå skjer støtten via kommersielle aktører, og mye av pengene blir, som vi så i Aftenposten idag, hengende i bokhandlerleddet.

      Du har rett i at det ville vært uheldig med kun ett utsalgssted. Vi bør ha flere aktører, men hvor de kan tilby hele markedet. Som på musikk, hvor du kan kjøpe all verdens musikk via iTunes, cdon.com, Amazon osv, eller leie via Spotify, Wimp. Eller låne fra biblioteket.

      Hva mener du ville vært en riktig pris for en ny eBok eller lydbok, lastet rett ned fra en nettbokhandel? Hva med en leiemodell? Og skal det være fastpris?

      Hilsen Bjørn

      Slett
  2. Det er ikke et prissamarbeid. Når vi gir ut nye bøker er prisfastsettingen en del av det som er vanskelig, for prisen på en tittel påvirker jo salget i stor grad. Men jeg er litt usikker, hvem er det du mener vi samarbeider med? Landbruksvarer har konkurranse i butikkleddet, bøker i forlagsleddet, hovedpoenget er at det må være priskonkurranse.

    Pengene fra innkjøpsordningen kommer jo ikke bokhandelen til gode, de fordeles jo mellom forlag og forfatter? Det vi så i avisa i dag var at markedsaktører med mye makt skviser mindre aktører, slik som de gjør det i matvarekjedene. Jeg er mot den typen maktbruk men de fikk ikke noe støttemidler av det. Hvis man skal gi pengene direkte til forfatteren, hvem skal i så fall bestemme hvilke forfattere som er verdige? Hvilken komite? Og vil vi virkelig ha en komitestyrt litteratur i Norge? Det er i hvert fall ikke helt uproblematisk.

    Riktig pris på en ebok er veldig vanskelig å svare på, det er jo ikke så veldig mye billigere å lage ebøker enn papirbøker, men jeg tror jeg mener at den skal prises sånn at det fortsatt skal, dersom man lykkes, (men ikke nødvendigvis bare med superbestselgere) være mulig å leve av å lage bøker. At det blir en levende bok-økonomi. Jeg mener at kultur er verdt å betale for.

    Jeg tror jeg synes det er riktig at det er fastpris. Men prisen må kunne settes uavhengig av papirbøker (slik det er i dag).

    Jeg tror leiemodell er litt vanskelig, vet ikke egentlig, men man "bruker" jo ikke litteratur og musikk helt likt. Og vi så jo i avisa i dag at Spotify for eksempel favoriserer store aktører, med nesten uendelige backkataloger, og det tror jeg er uheldig.

    Vennlig,
    Harald

    SvarSlett
  3. Det er vanskelig å lese noen argumenter for å legge ned bibliotekene i det du skriver.

    Hyggelig at du har et nostalgisk forhold til ditt barndoms bibliotek, men i realiteten ser dagens bibliotek helt anderledes ut.

    Ja, det er fortsatt ventelister på populære bøker, men det er ikke for disse vi har bibliotek. Bibliotekene idag har de bøkene du IKKE får kjøpt i bokhandel eller på nett. Nasjonalbiblioteket digitaliserer bøker og legger de ut så du kan lese på nett. Fagbibliotekene samler publisert forskning og gjør den tilgjengelig i åpne arkiver. Folkebibliotekene er fulle av barn, ungdom, studenter, nye landsmenn og gamle som ikke kan kjøpe seg de bøkene de har lyst til, eller trenger å lese. Bibliotekarene hjelper alle som trenger det å finne fram i en stadig større jungel av informasjon. Vi hjelper studenter å finne stoff til oppgaver, unger med lesetrang til å finne den morsomme, spennende eller skumle boka som gjør en kjedelig hverdag litt bedre, og faktisk hjelper vi folk til å finne fram på internett også. Det er fortsatt mange som ikke er like befarne uti det digitale som deg.

    Om biblioteket hjelper folk å finne fram i en samling av papirbøker i et fysisk rom, eller ebøker i det digitale rom er egentlig irrelevant for bibliotekets funksjon. Jobben vår er å koble folk og informasjon, litteratur og kunnskap, og den jobben gjør vi forbasket bra. Det er ikke alle som har behov for bibliotek, enten fordi de har økonomi til å kjøpe alt de trenger av litteratur selv, eller har kunnskap og kompetanse nok til å navigere på nettet. Begge disse egenskapene er ujevnt fordelt. Biblioteket og bibliotekarer er der for å jevne ut denne fordelingen.

    Sener års forskning har også vist at biblioteket er et nødvendig pusterom i en stadig mer kommersiell offentlighet. Det er snart det eneste stedet man kan sette seg ned uten kjøpepress eller krav om en eller annen form for komformitet. OG biblioteket er åpent for ALLE.

    Jeg håper du stikker innom en av Deichmanske filialer rundt om i Oslo og tar en titt på det yrende livet som viser en levende kultur- og kunnskapsinstitusjon.

    SvarSlett
  4. Hei igjen, Harald!

    Konkurransetilsynet sa om prissettingen til Aftenposten i går at "vi kaller dette for karteller".
    Ville det ikke vært heldigere om bokhandlerne var uavhengige? Nå havner jo alle pengene i forlagenes lomme uansett om det går via bokhandelen eller ikke. Og innkjøpsordningen betaler vel bokhandlernes fullpris, og får ikke noen kvantumsrabatt?
    Og er det egentlig heldigere at et kommersielt selskap stort sett avgjør hvem som får støtte? Innkjøpsordningen har vel siste ordet nå også, men de aller fleste får ja.

    Når det gjelder e-bøker bør jo de koste under halvparten av en vanlig bok, hvis det er slik at bokhandelen tar 60-70% avanse, slik Aftenposten meldte. For det er jo bare å stryke dette leddet helt, og opprette en nettbokhandel med minimale kostnader. Eller er det noe kryss-subsidiering her? I tilfelle, nok en god grunn til å skille ut bokhandelen.

    Når det gjelder leie, så tror jeg at det nærmest er meningsløst å snakke om å eie en e-bok etterhvert. Skal du i tilfelle kunne lage en kopi for å låne til venner? Og hvis man ikke finner en god løsning og billig løsning, blir det fort piratløsninger som overtar. Bedre å få litt penger enn ingen penger... Igjen et det bare å skjele til platebransjen som ligger noen år foran i digitaliseringen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei du!

      Kartellbegrepet er jeg bare uenig med konkurransetilsynet om. Jeg synes de fremstår mer som ideologer enn som en offentlig instans. Jeg mener de tar feil. Jfr første innlegg. Jeg er enig i at det er trist at man durer på med markedsmakt i et så skjørt marked, men man er lovlig naiv hvis man tror et frislipp av markedskreftene vil få aktørene til å bruke mindre markedsmakt, man må i så fall ha mer reguleringer - ikke mindre.

      Innkjøpsordning.
      * Nei det er ikke fullpris. Det er en kalkyle som avgjøres ved hjelp av hvor lang boka er osv. Ikke markedspris.
      * Jeg synes innkjøpsordningen er et veldig fint eksempel på kommersiell-offentlig "checks and balances" for bokstøtte. Bøker antas på bakgrunn av om de har litterært og evt kommersielt potensiale. Forlaget legger så ut for opptrykk av første opplag + 1000 eks til bibliotekene. Hvis den blir godkjent av kulturrådet får man kompensasjon for de tusen, som deles mellom forlag og forfatter. Hvis den blir avvist (nulla) får hverken forfatter eller forlag penger, men de 1000 kopiene går fortsatt til biblioteket. Dvs at forlag må være lovlig sikker på at den litterære kvaliteten er høy nok, hvis ikke taper de penger. Dette sikrer også at ikke alle titler meldes på, tenk om det var "fri-for-all" å melde på, da ville den komiteen fått mye å gjøre. En del utgivelser gis bare ut av kommersielle hensyn, de meldes ikke på innkjøpsordningen.

      Bokhandlen tar normalt ikke så høy avanse, jeg vet ikke hva som har skjedd her, så jeg tør ikke kommentere det, normalt tror jeg den er på 45-50 %. På ebøker er den lavere, 25-30% tror jeg. Amazon tar rundt rundt 30% for store forlag og 50% for små (etter hva jeg har lest). Men det er ikke bare bare å starte noe, det er mye som skal fungere. Og hvis noen kan gjøre dette for 10% så tipper jeg det kommer av seg selv. Det er alltid krysssubsidiering fra bestselgere til andre titler, det er sånn forlagsøkonomien fungerer. Vi taper på de aller fleste titler. For øvrig. Ebøker ER allerede mye billigere, det er bare å se i nettbokhandel, og husk at på ebøker er det i tillegg 25% moms...

      Når det gjelder dette med leie så er jeg veldig usikker, jeg håper at bibliotekene skal ha en tydelig rolle i fremtiden, og da bør de ta seg av låne-mekanismen, Men det er mulig leie er en del av løsningen fra oss også. Vi prøver hele tiden ut nye ting.

      Jeg er usikker på hvor overførbar platebransje-analogien er.

      Harald

      Slett
  5. Hei Thomas!

    Jeg mener biblioteket må gjøre seg interessant for de aller fleste, for å forsvare milliardinvesteringene. Akkurat som NRK må være brede for å beholde lisensen.
    Skolebiblioteker har som du sier en viktig plass, sikkert også i fremtiden. Men hvis det går den veien mange tror, at de fleste om få år vil lese bøker digitalt, så må jo det nødvendigvis forandre bibliotekets fremtid, akkurat som de fleste platebutikker er nedlagt siden vi ikke lenger trenger den fysiske varen. Vi hører fortsatt like mye musikk.

    Biblioteket, slik du beskriver det, blir mer og mer et kultursenter i kommunen, og mindre et sted der vi går for å låne bøker. Da må vi i tilfelle bestemme oss for om vi mener det er riktig, om det bør forandre hvordan vi bruker ressursene, og om det er meningsfylt å bygge praktbygg som det planlagte milliardprosjektet i Oslo.

    SvarSlett
    Svar
    1. Når biblioteket er åpent for alle så blir det vel opp til folk å velge. Det må være noen steder du ikke "må" gå.

      Vi utnytter ressursene bibliotekene får fra sine eiere(minst i Norden)ekstremt godt.

      428 752 besøker folkebibliotekene hver uke. Hver serierunde i Tippeligaen har 71 728 tilskuere. Hvem er det egentlig som bør være bred?

      53 000 bøker lånes ut hver dag på norske folkebibliotek.

      Når vi får digitale bøker så vil behovet for veiledning og anbefaling være det samme, men bibliotekene kan bruke lokalene på andre måter enn før fordi de fysiske boksamlingene (kanskje) kan bli mindre. Jeg tviler faktisk på at det vil gå "få år" før de fleste leser digitalt. Det er mye som tyder på at det vil være en lang overangsperiode og at papirbøker og ebøker kan sameksistere godt i en lang periode. Den dagen "alle" har et leseapparat som ikke går ut på dato i løpet av fem år så kan jeg være med på at digitalt vil være den foretrukne modellen. Men et skap fullt av utgåtte ebokleseapparat (rocketbook, Cybook, Sony Reader, første Kindle etc) forteller meg at det er et stykke igjen til dette er teknologi som er alment tilgjengelig. I mitt forrige bibliotek hadde jeg bøker som var opp til 400 år gamle, men fortsatt like lesbare som da de ble trykket. Den faktoren er faktisk ganske viktig for framtidens lesere. Allerede er det umulig å lese ebøker som ble utgitt for Mikrosoft sin reader for PocketPC operativsystemet. Takk og lov dreier det seg ikke om mange bøker, men det viser det innebygde problemet med bevaring i den digitale dimensjon. Og bibliotek handler veldig mye om å samle og gjøre tilgjengelig bøker som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig, og som kanskje aldri vil bli digitalisert. Nasjonalbiblioteket må tenke i tusenårsperspektiv når de planlegger. De fleste vanlige bibliotek må tenke i hundreårsperspektiv når de skal planlegge i forhold til samlinger og utvikling. Ikke mange bokhandler eller nettbutikker gjør det samme.

      En annen ting som jeg tror blir glemt er at de aller fleste bibliotek ikke er praktbygg til milliarder. Men, hvorfor skulle ikke også biblioteket, som er den best besøkte kulturinstitusjonen i Oslo, få et flott bygg på linje med operaen? Man kan være for eller imot pengebruken, men at bibliotek skal få mindre enn andre kulturinstitusjoner som får langt færre besøkende virker urettferdig og kortsynt.

      De fleste bibliotek er praktiske og forhåpentligvis hyggelige rom med plass til et mangfold av aktiviteter det ikke finnes noe annet offentlig rom for. De ligger i et utall forskjellige bygg, og noen får er signalbygg (f.eks. Tromsø og Drammen)men jeg har lagt merke til at det er svært få som klager over pengebruken når biblioteket først er bygd og tatt i bruk. Snarere tvert imot virker det som kritikerne må svelge sine ord og innse at dette var en god investering for lokalsamfunnet.

      Bibliotekene blir ikke mer og mer kultursentre, for skriftkultur og lesing har de alltid vært senter i de fleste kommuner. Det blir bare med synlig ettersom oppmerksomheten rettes mot denne typer aktiviteter. Mye takket være Litteraturhuset i Oslo. Men det er forskjell på "kulturaktiviteter" og det daglige usynlige kulturarbeidet som utføres i bibliotekene. Det handler om å bygge og vedlikeholde et folk med lesekunnskaper og en bred dannelse. Uten bibliotek feiler det prosjektet.

      Slett
    2. Fotballsammenligningen er morsom, men det er vel ikke tvil om at de aller fleste ser fotball via elektroniske medier. Akkurat som det materiellet man før måtte på biblioteket for å få tak i, blir elektronisk tilgjengelig. Som du selv nevner er jo en av de viktige oppgavene for Nasjonalbiblioteket nå nettopp å digitalisere bøker. Det er vel ingen vits å hoppe over noen. Teknikken gjør at det er en smal sak å lese inn alt en gang for alle.

      Hvilken e-leser vi bruker er egentlig av mindre interesse. Det viktige er at bøkene er tilgjengelig på det som er greiest for deg der og da. Og dagens apparater er billige og bra nok, i forhold til prisen av noen få nye bøker.

      Jeg tror at nærheten til et bibliotek er mye viktigere enn store, dyre bygg. Folk reiser langt for å gå i opera eller museum, mens de funksjonene et bibliotek har, er (og bør vel være?) mye mer dagligdagse, og nærhet er viktig. Gjerne bare en armlengde unna, på en skjerm...

      I disse statsbudsjett-tider, der vi må prioritere og sette ting opp mot hverandre: Der jeg bor er det ikke EN svømmehall som har tid nok til at ungene kan få tilstrekkelig tid til å lære å svømme. Jeg tror vi kan holde oss flytende som kulturnasjon uten "signalbygg" som kan ende opp som antikvariater.

      Det er ikke penger og flotte bygg som får folk til å lese. Det er den gode læreren, foreldrene, vennene, og den entusiastiske bokelskeren. Som jeg har inntrykk av at du er.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Nedsnødd

Lite visste jeg, at dagene som kom... gikk stadig fortere.