Pokemon gå!

Skrevet for Hallingdølens spalte "Sett uttate" den 23 juli 2016

Kan sommerens farsott være starten på noe stort?

Sommeren 2016 kommer for veldig mange, spesielt tenåringer, å bli husket som sommeren hvor de jagde på Pikachu, Doduo, Bulbasaur og de andre pokemonene. Spillprodusenten Nintendo hadde, etter stor suksess med Gameboy og Nintendo-konsollene og spill som Super Mario og nettopp Pokemon, havnet i skyggen av Playstation og alle de nye mobilspillene.

Denne sommeren har de tatt en grundig hevn med Pokemon Go, der man kan jakte på Pokemonfigurene i den virkelige verden. Last ned appen der du kan se et kart ala Google Maps, og start jakten. En ekstra effekt er at du kan se Pokemonene gjennom telefonen lagt på kamerabildet. Du har faktisk en Bulbasaur i hagen!




Vi har vært på ferie i Spania, og de siste dagene har vi vært omgitt av mobil-zombier som strener langs gater og plasser. Pokemonene de jakter på kan være overalt. Og endelig altså et spill som får ungdom til å bevege seg mer enn de ville gjort ellers. Mange tilbakelegger et titalls kilometer hver dag, enten på jakt eller for å klekke ut et egg som krever at du går 5000 meter før innholdet gidder å hakke seg gjennom skallet.

Spillet kan også være sosialt, ved at man møtes på såkalte Pokestops, eller lager en ”lure” som tiltrekker seg flere spillere.

Men dette er jo bare småtteri i forhold til hva som KUNNE vært i spillet. 

Tenk om du kunne se alle de andre som spilte rundt deg også. Om de selv ønsker det kunne du sett navnet deres, landet de kommer fra, og hvor gamle de var.

Kanskje til og med om de likte turer i skog og mark og et glass rødvin i godt selskap. Og om de var single, og i tilfelle om de var interessert i å treffe menn eller kvinner osv.

For en fantastisk arena for å møte mennesker. Du hadde umiddelbart hatt noe å snakke om også. ”Hei, er det du som er Frøydis? Skal vi se etter Pidgey sammen?”. Og så kan turtelduene fortsette letingen.

Mange har prøvd å lage virtuelle verdener tidligere. Noen husker kanskje Second Life, der du kunne lage din egen Avatar og bevege deg rundt i dataverdener og møte andre. Eller Playstation Home som fungerte på samme måte. Men det ble for mye mas, lasting av data, og de du traff var stort sett andre datanerder. Dermed mistet de fleste raskt interessen. Ved å være et enkelt spill kan derimot Pokemon Go åpne for at millioner plutselig er i den samme dataverdenen, som jo også henger direkte sammen med virkeligheten. Fra starten av har man passert den kritiske massen som skal til for at det alltid er noen med helt i nærheten av der du er.

En tanke til: Hva med å lage tilsvarende spill lokalt, så det blir enda mer spennende på reise eller på tur. Når du kommer til Hemsedal, kan du for eksempel lete etter Nøkken i Hemsilaeller trollet på Skogshorn. Eller hva med å finne Fanitullen på Hol? Glem toppturene – nå gjelder bare ”gotta catch’em all” - som de synger i Pokemon.

Men skal sånne spill holde mer enn noen hektiske sommeruker, tror jeg at man må kunne treffe noen ekte mennesker der også. Så kan sommeren 2016 bli husket for at du fanget mer enn Pikachu på stranden den dagen.