Snakk dialekt – skriv bokmål!

Det spørs om jeg får beholde jobben som skribent i nynorskavisen Hallingdølen etter dette innlegget den 14. mai 2011

Hallingdølen må være det aller beste stedet å angripe nynorsken på. Særlig i en spalte som heter ”Sett uttate”...

Høyre får tyn, blant annet på lederplass i Hallingdølen tirsdag, for å være et "kulturfiendtleg parti" fordi de vil la elevene slippe sidemålsundervisningen i videregående. Redaktøren hjelper til å med å si at det de egentlig vil, er å bli kvitt "den hersens nynorsken". Tenk om de kunne sagt det rett ut! For etter 125 år med slit for elevene, mas for det offentlige, og hundrevis av millioner av bortkastede skattepenger, er det på tide: La oss bli kvitt den.

Hallingdølen er en nynorskavis. Men er leserne nynorskfolk? En rask opptelling blant de innsendte bursdagsbarna i torsdagsavisen, viser at av 11 gratulasjoner er det akkurat 1 - en - som er skrevet på nynorsk. Dødsannonsene var på bokmål, og leserbrevene var på bokmål. Bortsett fra ett. Og det kom fra Noregs Mållag.

Aud Søyland fra mållaget skriver, som sant er, at unger har en utrolig evne til å lære språk. Men hvorfor i all verden skal vi kaste bort tiden på skolen med å lære dem noe som ligner så mye på det "vanlige" norske? Det må da være mye bedre å lære seg et språk fra et annet land. Sveits trekkes ofte frem som et land med flere språk. Men det er språk som tysk, fransk og italiensk, altså ikke bare en variant av det samme. Søyland skriver også at "dess mindre kunnskap ein har om nynorsk, dess lettare er det å ha negative haldningar". Vel. Jeg hadde nynorsk som hovedmål ut videregående, mest fordi vennene mine fra Hemsedal hadde det, og jeg ellers ville havnet i en annen klasse. Og til alt annet enn skolebruk skrev jeg bokmål, selv om jeg snakket hemsedøling.

Og jeg er tydeligvis ikke alene om å ha hatt nynorsk som et rent skolespråk. I stortingsmelding 23 der det skrives om nynorsk i opplæringen, står det at "det er urovekkende at mange som har hatt nynorsk som hovedmål i grunnskolen, går over til å skrive bokmål på videregående skole, i høyere utdanning eller når de kommer ut i arbeidslivet." Samme sted oppgis det at 14% av elevene i grunnskolen nå har nynorsk. Hvor mange er det egentlig da igjen som ender opp med å bruke nynorsk i praksis?

Og er det egentlig "urovekkende" at så få velger å bruke nynorsk som skriftspråk? Noen målfanatikerne mener at bokmål er et fordansket norsk, men sannheten er vel at det er nynorsk som er det kunstige språket - det er langt flere nordmenn som snakker et språk som ligner på bokmål. Og ville det vært noe tap for dialektene om vi lot nynorsken ligge som et mislykket eksperiment? Se på et land som Tyskland. Skriftspråket kalles høytysk, og kan plasseres et sted rundt Hannover i Nord-Tyskland. For deg som har lært tysk på skolen, og kanskje forsto en del av det Derrick sa på TV, så skal jeg love det at det er nesten umulig for oss å forstå når noen snakker dialekten fra Bayern i Syd-Tyskland hvor serien er spilt inn. Det finnes mengder av litteratur, skuespill og også TV-serier på bayersk. Men skriftspråket er det samme. Det kalles vanligvis bare tysk.

I tillegg til at det virker unødvendig å bruke så mye tid til å tvinge på folk noe de helt tydelig ikke ønsker, og ikke minst å belaste våre nye landsmenn med at vi har et språk som er "same same, but different", så kommer selvfølgelig det økonomiske. Alle skolebøker skal oversettes og trykkes på begge språk, alle offentlige dokumenter det samme, offentlige tjenester skal kunne betjene deg på din ønskede målform, NRK og andre kulturinstitusjoner skal oppfylle nynorskandel osv. Hva dette koster er det, etter hva jeg kan se, ikke noen som har våget å regne ut. En detalj som at Haukeland Sykehus i Bergen i 2004 skulle hete Sjukehus i stedet, kostet dem ca 25 millioner kroner. Og i Bergen er det for øvrig helt unaturlig å si "sjukehus" - det heter sykehus.

Så kan vi ikke bare slutte seigpiningen. Det et bare et spørsmål om tid, så er nynorsken død uansett. Lat han kvile i fred.

Kommentarer

Legg inn en kommentar