Innlegg

Erna og barna

1,6 barn får hver kvinne nå i snitt, og statsministeren mener det er alt for få. Folk må tydeligvis ta seg sammen.
Før kastet man ikke bort tiden på studier og Netflix. Ungene kom på rekke og rad, fra rett etter konfirmasjonsalderen. For 200 år siden var det ikke uvanlig i Norge å føde 10 barn, men ofte vokste bare halvparten opp. Likevel nok til at det ble så mange hallinger at nesten halvparten fant ut at de hadde lyst til å dra til Amerika for å prøve seg der i stedet. For hundre år siden kom alderstrygden, og vi trengte ikke lenger å få så mange unger for å sikre alderdommen. Og på 60-tallet kom P-pillen, som gjorde det at det stort sett var i bøker at vi leste om en mormor som måtte passe åtte unger.
Kanskje ikke så rart at vi derfor rundt Kvinneåret i 1975 passerte 2,1 barn pr. kvinne, som er det som skal til for å holde befolkningen konstant. Og siden har det bare gått nedover, og hadde det ikke vært for innvandringen så hadde vi sakte men sikkert blitt stadig færre nordmenn. M…

Slapp av - jula er utsatt

Bilde
(Skrevet for Hallingdølen, lørdag 17. november 2018)
Det er morosamt med jula for dessa som er små. Men for oss andre blir det litt mye.
Nettene er blitt lange, og selv om kulda ikke har satt ordentlig inn, så er vi allerede i gang med jula igjen. Lutet fisk og saueribbe selges til latterlige 500 kroner porsjonen, mens folk heller i seg potetsprit for å få det ned. Du snubler gjennom butikker som har strødd nisser og girlandere rundt inngangspartiet, og selger blinkende plastgreier fra Kina, som du vet du får til under halv pris i januar. 
Ungene maser om sukkervann til 60 kroner literen. Julebrus, kaller de det. Og snart vil de minste (de som er under 30 år) forvente minst en pakke hver dag i 24 dager, som alt må kjøpes inn i av “noen”. “Noen” flyr rundt i disse dager fra butikk til butikk for å finne kreative gaver, som helst ikke skal være for dyre. Det ender likevel med å koste flere tusen kroner tilsammen. Alle gavene havner i en skuff etter én dag, og blir kastet ett år etterpå for…

Nedsnødd

Bilde
Skrevet for lokalavisen Hallingdølen, lørdag 3. februar 2018
“Endelig en ordentlig vinter” sier noen. Men kunne den ikke holdt seg utenfor bygrensen?
Da jeg vokste opp i Hemsedal var det stort sett skiføre fra begynnelsen av november til slutten av april. Og det uten at noen hadde vært og preppet eller “lagt såle”. Hver eneste morgen var det å spenne på seg treskiene og gå ned fra Torsetsiden, over Hemsila og til Ulsåk skule. Og akkurat da løypa hadde blitt gått fint opp, og jeg kanskje til og med hadde gått opp et ekstra spor på hver side for å sette stavene, så kom det fort en halvmeter til.


Det var først da jeg flyttet til Oslo i 1983, og etterhvert fikk meg bil, at jeg lærte at snøen kunne være noe herk. Den gang var det fortsatt datoparkering i Oslo. Det betød at annenhver dag så kunne man parkere på hver sin side av veien, mens den andre kunne ryddes for snø. Men det halverte også antall parkeringsplasser, så ofte ble det mange kvartaler som måtte rundes før man til slutt fant en…

Lite visste jeg, at dagene som kom... gikk stadig fortere.

Bilde
Det er straks ferietid for veldig mange av oss. Og hvis du for eksempel skal på en to ukers tur til et sted, er jeg ganske sikker på at du kan kjenne deg igjen i dette: Første døgnet på det nye stedet oppleves som uendelig lang. Har vi virkelig bare vært her en dag? Tenk på alt vi allerede har sett, gjort og spist! Andre dagen virker også utrolig innholdsrik. Og så har vi nettopp kommet, og har lang, lang tid igjen. Plutselig var den første uken gått - men vi er fortsatt bare halvveis. Men vips - der var den andre uken borte også, og vi står i kø på flyplassen med de fullstappede koffertene våre. Er reisen allerede over? Vi som nettopp kom…
Og så har det vært siste skoledag over hele landet. Og nå er det ÅTTE UKER FRI! En evighet for et barn. Sommeren kommer aldri til å ta slutt. Uendelig mange, lange dager uten lekser og langbukser. Men vi voksne vet jo bedre. “Det er helt umulig å holde på juli - og fort som et pust, går august” sa min bestemor. Plutselig er det bare noen få dager igjen a…