Innlegg

Aldri mer 12. mars

Bilde
Skrevet for lokalavisen Hallingdølen Det er ett år siden de mest frihetsberøvende tiltakene siden 1945.  For enkelte har livet nesten vært normalt. Andre har mistet et viktig år av en vanlig barndom eller ungdom. Mange er blitt fratatt nesten all kontakt med omverdenen. Hundretusener er permittert eller har mistet jobben. Bryllup er avlyst. Trening og sport er stoppet. Så og si alle er blitt fratatt mange av de tingene som man gleder seg ekstra til; fester, konserter, festivaler, vennemiddager eller vanlig julefeiring. Heller ikke begravelser har vært det samme. Bare noen få fikk møte opp da en gammel venn av oss, Jacob, ble begravet på våren i fjor. Han ble 93 år gammel.  Jacob døde på et sykehjem, og dødsårsaken var urinveisinfeksjon.  En del andre på hans alder som døde i fjor fikk en melding i avisen fra ordføreren, som sa noe om at den triste nyheten hadde nådd dem. Men de hadde dødd av/med koronaviruset. De 20.000 andre som døde på sykehjem av en annen grunn fikk stort sett ingen

Fornuft og følelser

Bilde
(Skrevet for lokalavisen Hallingdølen) Det tar meg ett sekund å bestemme meg. Resten av tiden bruker jeg på å bevise at jeg valgte rett. Har du det også sånn? Et eller annet i ryggmargen sier deg straks hva du mener om noe. Alt for mange sykemelder seg for ingenting. Global oppvarming er overdrevet. Hyttefolk er noen egoistiske, Tesla-kjørende, brautende, virusbefengte folk. Etterpå tråler du nettet for å se at du hadde rett. Nettopp ja – Dr. Skavlan er enig med meg i at folk sykemelder seg over en lav sko. Se så kaldt det er på Svalbard akkurat nå. Og visste jeg det ikke: Det var noen frekke folk som til og med søkte flytting til Hemsedal for å få komme på hytta i påsken. Sikkert fra Bærum. Hvorfor tar vi så raske avgjørelser? En nobelprisvinner ved navn Daniel Kahneman har skrevet en bok som jeg fikk til jul for et par år siden (og fortsatt har jeg ikke lest hele...) Han sier at vi har to måter å tenke på: Ett raskt, intuitivt og følelsesdrevet system, som tar den ne

RT19 for dummies

Bilde
--> For en som var russ på Hallingdal Gymnas i 1983, er det mye å sette seg inn i når sønnen nå starter russetiden i Oslo. Nye tider, nye regler, og nye uttrykk. (Opprinnelig skrevet for Hallingdølen, 27. april 2019) RT Det er ingen som sier russetid lenger. Nå heter det RT. Planleggingen til RT starter gjerne tidlig på videregående, hvor det dannes grupper, gjerne på tvers av skoler, som senere blir til busser eller konsepter. Disse blir så markedsført heftig for å oppnå høyest mulig status. Dekknavn Etter at gruppen har planlagt lenge og vel, slippes dekknavnet. Det er da ikke navnet de skal bruke i RT, men det som skal markedsføres heftig i mellomtiden. Like logisk som hvis du skal lansere et produkt som du først lager masse reklame for, og så RETT før det skal i butikken skifter navn til noe helt annet. Smart. Konsept Når dekknavnet forhåpentligvis er blitt godt kjent i målgruppa, lanseres (slippes) i disse dager et nytt navn, nye logoer, nye klæ

Erna og barna

1,6 barn får hver kvinne nå i snitt, og statsministeren mener det er alt for få. Folk må tydeligvis ta seg sammen. Før kastet man ikke bort tiden på studier og Netflix. Ungene kom på rekke og rad, fra rett etter konfirmasjonsalderen. For 200 år siden var det ikke uvanlig i Norge å føde 10 barn, men ofte vokste bare halvparten opp. Likevel nok til at det ble så mange hallinger at nesten halvparten fant ut at de hadde lyst til å dra til Amerika for å prøve seg der i stedet. For hundre år siden kom alderstrygden, og vi trengte ikke lenger å få så mange unger for å sikre alderdommen. Og på 60-tallet kom P-pillen, som gjorde det at det stort sett var i bøker at vi leste om en mormor som måtte passe åtte unger. Kanskje ikke så rart at vi derfor rundt Kvinneåret i 1975 passerte 2,1 barn pr. kvinne, som er det som skal til for å holde befolkningen konstant. Og siden har det bare gått nedover, og hadde det ikke vært for innvandringen så hadde vi sakte men sikkert blitt stadig f

Slapp av - jula er utsatt

Bilde
( Skrevet for Hallingdølen, lørdag 17. november 2018) Det er morosamt med jula for  dessa  som er små. Men for oss andre blir det litt mye.   Sukkervann til 60 kroner literen Nettene er blitt lange, og selv om kulda ikke har satt ordentlig inn, så er vi allerede i gang med jula igjen. Lutet fisk og saueribbe selges til latterlige 500 kroner porsjonen, mens folk heller i seg potetsprit for å få det ned.  Du snubler gjennom butikker som har strødd nisser og girlandere rundt inngangspartiet, og selger blinkende plastgreier fra Kina, som du vet du får til under halv pris i januar.  Ungene maser om sukkervann til 60 kroner literen. Julebrus, kaller de det. Og snart vil de minste (de som er under 30 år) forvente minst en pakke hver dag i 24 dager, som alt må kjøpes inn i av “noen”.    “Noen” flyr rundt i disse dager fra butikk til butikk for å finne kreative gaver, som helst ikke skal være for dyre. Det ender likevel med å koste flere tusen kroner tilsammen. Alle gavene ha

Nedsnødd

Bilde
Skrevet for lokalavisen Hallingdølen, lørdag 3. februar 2018 “Endelig en ordentlig vinter” sier noen. Men kunne den ikke holdt seg utenfor bygrensen? Da jeg vokste opp i Hemsedal var det stort sett skiføre fra begynnelsen av november til slutten av april. Og det uten at noen hadde vært og preppet eller “lagt såle”. Hver eneste morgen var det å spenne på seg treskiene og gå ned fra Torsetsiden, over Hemsila og til Ulsåk skule. Og akkurat da løypa hadde blitt gått fint opp, og jeg kanskje til og med hadde gått opp et ekstra spor på hver side for å sette stavene, så kom det fort en halvmeter til. Her er det fint med snø. Det var først da jeg flyttet til Oslo i 1983, og etterhvert fikk meg bil, at jeg lærte at snøen kunne være noe herk. Den gang var det fortsatt datoparkering i Oslo. Det betød at annenhver dag så kunne man parkere på hver sin side av veien, mens den andre kunne ryddes for snø. Men det halverte også antall parkeringsplasser, så ofte ble det mange kvartaler som