Kronikk i Hallingdølen, 23. mars 2013
Finnes det grenser for hvor forsiktige vi trenger å være. Og må folkevett lovfestes?
Forrige uke ble det vedtatt å forby nærmest all bruk av mobiltelefon i bil. Bortsett fra det som faktisk forårsaker flest ulykker: Å prate med noen. Det er nemlig samtalen, enten den er med en på telefonen, eller med sidemannen eller barna i baksete, som er det som beviselig øker ulykkesrisikoen. Men siden det ville vært umulig å forby (heldigvis…) har politikerne i stedet bestemt seg for at det blant annet ikke skal være lov å slå nummeret til den du ringer. Politiet får nå den utakknemlige oppgaven å bevise at du faktisk tastet på telefonen du har i bilen. Lykke til.
Jeg bruker forresten mobilen til å spille musikk og som GPS. Når er dingsen en mobil, og når er den ikke?
Ikke slik
Selvfølgelig er det en dårlig idé å fumle med mobilen mens oppmerksomheten din burde være på veien. For ikke å snakke om å sende SMS om du skal ta med noe fra polet på Gol, eller oppdatere på Facebook at du gleder deg til å komme frem til hytta. Men det er minst like farlig å rote etter CD’en du mistet under setet eller å snu deg for å rette på barnesetet. Nå blir det altså forbudt ved lov å lese VG på mobilen, mens det er helt greit å lese avisen hvis du har den i fanget.
Eller det er det selvfølgelig ikke: Vegtrafikkloven har jo nettopp en generell paragraf 3: « Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.”
Må vi stave at det da ikke er lurt å sette seg til å kjøre bil med slalåmstøvler?
Er ikke det å få lov å kjøre bil nettopp avhengig av at vi stoler på at folk bruker vettet til enhver tid? Så vi faktisk selv finner ut at det å kjøre i 80 inn i en sving når det er speilblank is, selv om fartsgrensen tilsier det, ikke er forsvarlig.
Som journalist må jeg også få lov til å irritere meg over at noen politikere denne uken har funnet det for godt å forby redaksjonell omtale av snus og røyk. Hvorfor i all verden lage en lovtekst om noe som aldri har vært et problem. Eller har du sett tester i VG eller Hallingdølen med overskrifter som «Sekser på terningen for den nye mentolsigaretten» eller «Catch is fortsatt king. Snusen som anbefales for nybegynnere.»
Hvis lovgiverne mener alvor, får de heller utrede det som mange av oss tror kommer til å skje, nemlig at først snus og deretter all annen tobakk kommer til å bli forbudt. Når det kommer til til gifter som skaper avhengighet, blir dessverre den sunne fornuften hos mange satt ut av spill. Og da kan en lov hjelpe til – bare se på den ubetingede suksessen til røykeloven.
Til slutt, siden det er påske, har jeg lyst til å slå et slag MOT hjelmene. Når ikke staten pålegger oss noe, så er andre også som presser på for at vi ska lgjøre ting «for sikkerhets skyld». Nå er det stadig mer mas om at alle i alpinbakken skal bruke hjelm. Og for all del: Gjør gjerne det, ikke minst om du kjører off-piste, snowboard eller annet som har høyere risiko. Statistisk sett vil en som meg, som kjører kanskje 4 ganger i året, kunne kjøre heis i 7000 år før jeg er utsatt for en ulykke som trenger legebehandling. Og selv da er sjansen liten for at hjelmen hjelper meg. Bilturen til Hemsedal er mye farligere – med eller uten mobil.
En annen ting er at selv om hjelmbruken har gått kraftig opp de siste årene etter massivt press, så har faktisk hodeskadene ikke gått ned, ifølge tall fra Alpinanleggenes Landsforening. Det samme gjelder på sykkel. Så slutt å mase! Det er viktigere at folk kommer seg ut. Ikke la utstyret være en hindring.
For øvrig er tittelen «Formynderstaten» hentet fra en bok Hemsedalsvennen Roland Huntford skrev på 70-tallet om Sverige. Vi har nok langt på vei tatt dem igjen nå. Der er det nå lov til å snakke helt vanlig i mobiltelefon i bil. De fant nemlig ut at forbud ikke fikk ned ulykkene. Og til tross for at de også har høyere fartsgrenser, dør det nesten 50% flere i trafikken i Norge enn i Sverige pr. innbygger
Så slapp av – bruk hodet –og ha en god påske!
Bra innlegg, Bjørn! Jeg er helt enig.
SvarSlettDet er en annen fare her Bjørn og det er at vi kan bevege oss mot et saksøknings samfunn. Jo mer vi detaljstyres jo lettere er det å si i etterkant at ingen advarte oss mot det eller at sikkerhetstiltakene ikke har gode nok og at vi derfor trenger kompensasjon. I England har de seneste årene dessverre blitt mer og mer likt USA i dette henseende. Vi leser rare historier om noen som ble saksøkt fordi de ikke hadde feid fortauet utenfor huset sitt godt nok og ble saksøkt når noen falt og slo seg. Hadde vedkommende ikke gjort noe forsøk på å måke hadde ingen kunne saksøke. Altså, du har forsøkt å iverksette sikkerhetstiltak, men ikke fullført bra nok. Andrew kunne for noen år siden ikke ta med våre tre gutter i svømmehallen alene. Det skal være 1 voksen for 2 barn, uavhengig om de kan svømme eller ikke. At han var villig til å påta seg hele ansvaret for sine svømmedyktige barn ble på ingen måte hørt.
SvarSlettEtter å ha bodd i Australia kan det for meg se ut som om de har klart å unngå saksøkningskulturen til tross for meget restriktive regler. Der er sykkehjelmer påbudt, ekstra anker i gulvet for barneseter inngjerdet basseng om du har et slikt i haven og en mengde andre sikkerhetstiltak påbudt, men jeg så aldri noen annonser for advokater som var villige til å ta «saken» for deg hvis du følte at det var noen andres feil at du var skadet. Slike annonser florerer nå på tv, radio og aviser i England og mange sukker over at også de nå har fått den Amerikanske saksøkningkulturen. Kanskje det i Australia handler om at lovverket følger med i tiden og fanger opp konsekvenser av innførte sikkerhetstiltak og påbud ?
Ellers har jeg ofte tenkt at de gangene jeg har vært nødt til å å fiske frem smukker, flasker eller andre ting for hylende småbarn i baksetet at jeg er mer distrahert enn hvis jeg snakker med noen i telefonen. Inntil de var store nok til å se på video var det et rent stress helvete å kjøre lengre strekninger med dem. Når blir små barn forbudt i bil ?