Skjermet ferie

Opprinnelig skrevet for Hallingdølen, juli 2013

Hva er det viktigste når familien skal finne en restaurant eller et hotell på ferien?
Skiltet «Free Wi-Fi» selvfølgelig.

For mange av oss starter dagen også på ferie med å sjekke Facebook, Instagram, Snapchat og (for oss gamlinger) nettaviser og mail.
Etterpå er skjermen med enten for å levere spill, videoer og musikk, og for å oppdatere hva vi gjør akkurat nå. På middagen om kvelden utveksles bilder fra dagen, og noen blir sittende med nesa godt nedi skjermen det meste av måltidet også.
Noen stakkars unger dras med på ferier uten nettdekning, og lettelsen når man tilslutt kommer til sivilisasjonen (=internett) er til og ta og føle på.



Mange går på Facebook på stranden...

Og dette er bare begynnelsen. For det er kun 5 år siden iPhone og andre smarttelefoner erobret oss. Før det var det noen nerder som meg som løp rundt med laptoper og PDA’er som vi koblet til nettet med bluetooth til mobilen etc. Nå kan mange ettåringer betjene en iPad bedre enn bestemor noen gang vil kunne. Tenk deg når disse vokser opp med både kompetansen og forventninger om at alt skal kunne ordnes med en håndbevegelse på en skjerm. «Øyeblikkelig behovstilfredsstillelse» pleide min far å snøfte på 70-tallet, mens Apple fortsatt var mest kjent som plateselskapet til Beatles.

Nå har foreldre vært alltid vært bekymret for den oppvoksende slekt, og da ungdommen begynte å lese bøker for 100 år siden, antar jeg det var mange som hoderystende sa at de burde være til stede i virkeligheten og ikke drømme seg bort i en bok. Nå er vi jo tvert i mot begeistret når 12-åringen har lest 7 bøker på ferien. Men hans generasjon er kanskje den siste som kommer til å ha et forhold til ting som bøker, CD’er og brettspill.
I løpet av noen få år nå tyder alt på at denne fysiske representasjonen av kultur kommer til å forsvinne. Uten at det trenger å være et savn. Alt du trenger er en skjerm.

Vi voksne er gjerne opptatt av at ungene skal «ut og klatre i trærne» mens vi selv sitter foran skjermene våre. Selv ble vi jo sendt ut for å leke. Men ute er det ikke så mange unger lenger.Hvis ikke de er på skolen eller blir kjørt til treninger, så møter de like gjerne vennene via skjermen hjemme, mens de skyper sammen og spiller Minecraft. Eller skyter på hverandre i et spill de egentlig ikke får lov til å spille. Jeg har vel inntrykk av at jentene fortsatt er mer opptatt av å møtes IRL (In Real Life, cyberspråk som har overlevd fra 90-tallet).

Apropos 90-tallet: Mange mente da  internett kom, at vi i fremtiden kom til å leve våre liv «cyberspace». Og husker du «Virtual Reality»? Jeg husker jeg prøvde en av disse hjelmene med skjermer inni, som gjorde at du liksom var inne i en verden der du kunne se rundt deg og bevege deg. Bildet hakket fælt, og grafikken var som de første Super Mario-spillene. Så da glemte vi det igjen.
Nå derimot er teknikken i ferd med å ta igjen fremtidsvisjonene. Snart kan vi sannsynligvis føle at vi beveger oss inn i en annen verden, selv om vi egentlig bare er omgitt av skjermer.

Jeg husker da jeg så filmen Matrix (på en gammeldags kino...) at det var en sterk opplevelse plutselig å skjønne at menneskene i filmen egentlig ikke var fysisk til stede i verden, de var bare koblet til en stor datamaskin som lot dem få oppleve alle sanser mens kroppen lå helt stille.
Det er jo en klassisk science fiction-tanke, at vi i fremtiden kan koble oss til en virtuell verden. Til nå har det ikke vært teknisk mulig, men det er ikke utenkelig at vi allerede om få år hjemmefra kan oppleve en verden via bilder og lyd som føles som om den overgår det som skjer utenfor døra. Jeg tror vi nærmer oss at vi kan logge på ferien. Ingen kø i sikkerhetskontrollen, alltid med førsteklasse på flyet - og free Wi-Fi everywhere!

I mellomtiden håper jeg du nyter sommerdagene IRL, og løfter blikket fra skjermen innimellom.
Så sees vi på Facebook:-)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Nedsnødd

Slapp av - jula er utsatt