Fra innlegget i Hallingdølen, lørdag den 30. mai 2015
I Oslo er det snart
en heltidsjobb å sortere søppel hjemme. Matrester og kafferester i
den grønne posen, plast vaskes og puttes i den blå, kartonger
brettes og stappes - og hvor skal eggeskallet og tørkepapiret?
Det høres jo ut som
en god idé. Maten skal bli til jord og drivstoff, plasten til
fleece, og så vi får jo så god samvittighet når vi har gjort alt
sånn som kommunen forteller oss i alle de formanende brosjyrene.
Men lønner det seg?
Ta for eksempel plastsorteringen. Hver enkelt plastting må sorteres
og eventuelt renses, men uten å bruke varmtvann, siden det da
umiddelbart er bortkastet energibruk. Forskingsleder Annegrete
Bruvoll i SSB har regnet ut at du skal gjenvinne plast i 50 år for å
gjøre opp for en flytur t/r Oslo-Bergen.
La oss si du bruker
2 minutter hver dag på å gjennomføre sorteringen av yoghurtbegre,
påleggspakker, plastinnpakning og poser. Da vil det koste deg over
600 timer å spare inn den ene flyturen. Det tilsvarer over 4 måneder
i fulltids jobb, for å gjøre opp for noe som er beregnet til rundt
100 kroner i «frivillig klimakvote». Ganske dårlig timebetaling.
Tenk om vi hadde
brukt noe av denne tiden på noe som faktisk nyttet?
En annen ting er
innhenting av alle disse posene. Før kunne renovasjonsbilene
komprimere alt søppelet maksimalt. Nå ville jo posene sprekke, så
det betyr at de ikke lenger kan presses sammen og at bilene derfor
blir fortere fulle og må tømmes oftere. Det betyr mer kjøring, mer
utslipp, mer arbeid og enda dyrere renovasjon. Og dyrt er det.
Renovasjonsavgiften i Oslo er blitt doblet siden 2005, og økte med
12,5% bare i år. Den er mye dyrere enn for eksempel i
Hallingdalskommunene, selv om det er helt andre avstander vi snakker
om. Vi snakker om mange tusen kroner per husholdning. Hele prosjektet
kommer til å koste over 3 milliarder kroner, over dobbelt så mye
som planlagt. Alt for den gode sak. Kunne kanskje også disse pengene
være brukt mer effektivt?
 |
| Daværende statsminister Stoltenberg forsøker seg på Oslos kildesortering hos P4. |
Matsortering er
kanskje det mest upraktiske til daglig. I Oslo skal dette puttes i en
grønn pose og ligge der og godgjøre seg til posen er passe full og
illeluktende, hvis ikke man daglig vil bruke en ny grønn pose. Den
fra butikken kan nemlig ikke brukes.
Apropos å kaste
mat: Visste du at å produsere ett kilo kjøtt tilsvarer ca 16 kg
CO2? Hver av oss, store og små, kaster i snitt 3,65 kg kjøtt og
fisk i året. Hvis vi hadde brukt litt «sorteringstid» på å
planlegge innkjøp og spare rester til dagen etter kunne vi faktisk
ha spart inn så det virkelig monnet.
For øvrig prøver
blant annet Follo å finne et system som virker både enklere og
billigere. Her putter man alt vanlig avfall i én pose, og så er det
et sentralt anlegg som sorterer.
Dette systemet
klarer faktisk å sortere ut dobbelt så mye matavfall og plast som
det husholdningene selv klarer. Noen ganger mistenker jeg enkelte av
de som ivrer for Oslo-modellen at de faktisk ønsker en tungvint
sortering for folk fordi de «har godt av det».
Hvis man faktisk vil
gjøre noe for miljøet må det være resultatet som teller. Det
hjelper ikke med stilkarakterer eller god samvittighet. Det er ikke
den som har sortert mest søppel som kommer til himmelen. Djevelen
sitter i detaljene, og det virker som om noen ikke har tatt med alle
tallene i regnearket i Oslo. Det koster oss andre mye tid og mye
penger. Bortkastet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar