Nedsnødd

Skrevet for lokalavisen Hallingdølen, lørdag 3. februar 2018

“Endelig en ordentlig vinter” sier noen. Men kunne den ikke holdt seg utenfor bygrensen?

Da jeg vokste opp i Hemsedal var det stort sett skiføre fra begynnelsen av november til slutten av april. Og det uten at noen hadde vært og preppet eller “lagt såle”. Hver eneste morgen var det å spenne på seg treskiene og gå ned fra Torsetsiden, over Hemsila og til Ulsåk skule. Og akkurat da løypa hadde blitt gått fint opp, og jeg kanskje til og med hadde gått opp et ekstra spor på hver side for å sette stavene, så kom det fort en halvmeter til.

Her er det fint med snø.

Det var først da jeg flyttet til Oslo i 1983, og etterhvert fikk meg bil, at jeg lærte at snøen kunne være noe herk. Den gang var det fortsatt datoparkering i Oslo. Det betød at annenhver dag så kunne man parkere på hver sin side av veien, mens den andre kunne ryddes for snø. Men det halverte også antall parkeringsplasser, så ofte ble det mange kvartaler som måtte rundes før man til slutt fant en luke.
Datoparkeringen ble fjernet i 1989, og nærmest samtidig var det slutt på snørike vintre i Oslo. Med unntak av OL-vinteren -94, da bilsporene i sentrum var så dype at man knapt kunne komme ut av dem for å parkere.

Siden har det, for bilister og fotgjengere, vært sympatiske vintre. Korte, og med lite snø. Til gjengjeld har anorakk-generasjonen hisset seg opp i Aftenposten og i Skiforeningen, siden det har vært dårlig føre mellom Bjørnsjøhelvete og Appelsinhaugene (ja, det er faktisk steder i Oslo-marka). Det viser seg nemlig at det er vanskelig å få snøen til å skjønne hvor den bør falle, nemlig utenfor tettbygd strøk. Men med så lite snø som det er kommet de siste 25 årene, har det vært mulig å holde veiene så bare at de fleste av oss har fulgt oppfordringen om å kjøre piggfritt i Oslo, uten å slite nevneverdig med det.

Men i år har vinteren tatt en grusom hevn. Nå kan du gå på ski nærmest fra Slottet til Kikut. Hver uke kommer det et nytt lass med snø, men dessverre også ofte etterfulgt av mildvær og ny frost. Og her kommer det som irriterer mange av oss grenseløst: Hvis ikke snøen ryddes vekk i løpet av denne korte perioden, så kjøres den først fast, så smelter den delvis, og så fryser den til is. Et tykt islag legger seg på alle veier, med unntak av dem som blir ryddet og saltet umiddelbart. Og enda verre er det at alt dette skjer på fortauene også, slik at det blir tykke issvuller der man selv med godt skotøy står i fare for å bli en del av den nye skaderekorden til legevakten. Det er mulig bilene kan klare seg piggfritt, men ikke fotgjengerne.


Slik lever dei der. I Oslo.



Ekstra provoserende har det vært når byrådet har prioritert å rydde og salte 80 km sykkelveier i Oslo, og da heller har skjøvet snøen over på fortauene, som dermed et blitt smale eller rett og slett borte. Her er det fristende å bli tabloid: Noen få, spreke sykkelentusiaster får ryddet veien på bekostning av gamle damer som stavrer seg avgårde gjennom snøhauger og over issvuller på vei til butikken.
Det eneste som hjelper når man først har forsømt å rydde fortauene i tide er å skrape og salte. Men det vil byrådet heller ikke, av miljøgrunner. Det er lite som tyder på at løvetannen langs gatene i Oslo er på retur på grunn av saltingen. Og det som renner unna ender ikke i et følsomt våtmarksområde. Det havner i havet. Og det er forholdsvis salt fra før.

Så her er oppskriften for å gjøre byen levelig vinteren 2018:

1. Brøyt sammenhengende, overalt, døgnet rundt, med en gang det kommer snø. Både gater og fortau må skrapes rene, helt ned til asfalten.

2. Kjør unna alt til deponier der den kan renses senere. Ny snø er forøvrig overraskende ren.

3. Sleng salt på så alt holder seg bart inntil neste snøfall over 2 cm.

4. Gjenta fra punkt 1


Sånn. Nå drar jeg til fjells for å glede meg over snøen.

God helg!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slapp av - jula er utsatt