Slapp av - jula er utsatt

(Skrevet for Hallingdølen, lørdag 17. november 2018)

Det er morosamt med jula for dessa som er små. Men for oss andre blir det litt mye. 

Sukkervann til 60 kroner literen
Nettene er blitt lange, og selv om kulda ikke har satt ordentlig inn, så er vi allerede i gang med jula igjen. Lutet fisk og saueribbe selges til latterlige 500 kroner porsjonen, mens folk heller i seg potetsprit for å få det ned. Du snubler gjennom butikker som har strødd nisser og girlandere rundt inngangspartiet, og selger blinkende plastgreier fra Kina, som du vet du får til under halv pris i januar. 
Ungene maser om sukkervann til 60 kroner literen. Julebrus, kaller de det. Og snart vil de minste (de som er under 30 år) forvente minst en pakke hver dag i 24 dager, som alt må kjøpes inn i av “noen”.  “Noen” flyr rundt i disse dager fra butikk til butikk for å finne kreative gaver, som helst ikke skal være for dyre. Det ender likevel med å koste flere tusen kroner tilsammen. Alle gavene havner i en skuff etter én dag, og blir kastet ett år etterpå for å gi plass til neste haug med kalendergaver. 

Og så skal man selvfølgelig på julehandel. Helst til en by langt unna, så man rekker å bruke opp et middels statsbudsjett allerede på Gardermoen – Norges dyreste kjøpesenter. Deretter bor man på et overpriset hotell og går på julemarkeder der man oppdager at det uansett bare er noen østeuropeere som selger kinesiske varer som koster det samme som de du snublet i på vei inn i butikken hjemme. Tre dager, og 10.000 kroner senere er du på vei hjem med en koffert uten en eneste gave, men et par plagg til deg selv, fra en eller annen kjede som også finnes på kjøpesenteret hjemme. 

Brutus fra Bjørneparken på Flå gjør det eneste rette til jul:
Han går i hi.
Kjøpesenteret, ja. Olav Thon og de andre gnir seg i hendene, og det er ikke fordi det er kaldt. (Selv bjørnene i parken hans har ikke alle gått i hi ennå.) Hvordan er det mulig at noen frivillig beveger seg inn i dette stress-kaoset før jul: Kø for å komme frem, kø for å parkere, kø for å handle, kø for å betale, kø for å komme seg ut av parkeringen igjen. Hvor det er rekordmye bulking hver jul. Alt dette, for å få lov til å bære et lass av bæreposer gjennom utrivelige, lange ganger i grelt lys, med butikker på hver side, på jakt etter noe “unikt” og “personlig”.  


Hjemme dras det inn mengder av stygge ting, som ingen over barnehagealder noensinne ville vurdert å la komme over dørstokken resten av året. Folk som bruker mye tid og penger på å ha et hjem som ser ut som om det til enhver tid kunne vært utstilt i en interiørmesse, blir plutselig invadert av elg og nisser med lange ben, og plastpynt som de samme menneskene resten av året ville betegnet som “jalla”. Flere uker før jul dukker det opp et nåletre i stua, som drysser og dør sakte, før det til slutt bare er barkebillene det er liv i til julaften. Og i et nostalgi-anfall henger beboerne opp en rekke kort med familiebilder fra folk de ikke har truffet på mange år, og som tydeligvis har pådratt seg flere unger siden sist, som de har dratt med på ferie til et eller annet sted sydover hvor de har tatt en bilde hvor de tilsynelatende koste seg overmåtes. Vi var der i fjor. 

Alt dette kulminerer i at vi i en slags kollektiv reisegalskap alle skal forflytte oss rundt i landet samtidig, på fulle tog, fly og motorveier i de aller mørkeste og utriveligste dagen i året. Bare for å møte en haug slektninger du ofte bare treffer en gang i året (skal tro hvorfor?) og snakke/krangle om de samme tingene hvert år. For deretter å sove dårlig på en seng fra 1973, mens magen klager på grunn av all den fete maten du har lagt i deg.  
Tenk så godt det er å endelig komme hjem, og tenke at det er et helt år til neste gang. Men nå er jo det året nesten gått – igjen!  

Det er på tide å ta affære. Skru av julekanaler på radioen, riv ned girlanderne, avlys “Black Friday” og den juleforestillingen du uansett hadde gruet deg til. Jula kommer alt for ofte.  
La oss begynne med å feire den bare annethvert år.
Utpå høsten neste år skal jeg vurdere å begynne å glede meg. 
Pengene vi sparer kan vi jo bruke til god mat og drikke. 
Og noe fint til hjemmet. 
Og kanskje noen presanger? 

Kommentarer