Fornuft og følelser

(Skrevet for lokalavisen Hallingdølen)

Det tar meg ett sekund å bestemme meg. Resten av tiden bruker jeg på å bevise at jeg valgte rett.

Har du det også sånn? Et eller annet i ryggmargen sier deg straks hva du mener om noe. Alt for mange sykemelder seg for ingenting. Global oppvarming er overdrevet. Hyttefolk er noen egoistiske, Tesla-kjørende, brautende, virusbefengte folk. Etterpå tråler du nettet for å se at du hadde rett. Nettopp ja – Dr. Skavlan er enig med meg i at folk sykemelder seg over en lav sko. Se så kaldt det er på Svalbard akkurat nå. Og visste jeg det ikke: Det var noen frekke folk som til og med søkte flytting til Hemsedal for å få komme på hytta i påsken. Sikkert fra Bærum.

Hvorfor tar vi så raske avgjørelser?
En nobelprisvinner ved navn Daniel Kahneman har skrevet en bok som jeg fikk til jul for et par år siden (og fortsatt har jeg ikke lest hele...)
Han sier at vi har to måter å tenke på: Ett raskt, intuitivt og følelsesdrevet system, som tar den nevnte sekundavgjørelsen. Og et langsomt system som er rasjonelt og logisk. Spørsmålet er jo om vi orker å bruke det langsomme systemet, eller om vi bare holder oss til den første, intuitive tanken. For den er jo ofte riktig, særlig når det handler om noe hvor vi har opparbeidet lang erfaring. En som har kjørt bil i mange år tar ofte riktige valg på kort tid, og en erfaren lege vil sannsynligvis raskt kunne anslå hva som er galt med deg. Men også legen kan selvfølgelig ta feil uten bruk av det litt langsommere systemet.

Akkurat nå er jeg, som så mange andre, helt besatt av virusstrategier.
Også her bestemte jeg meg raskt, og gikk for at det jeg umiddelbart så som den minst dårlige løsningen for samfunnet: Flest mulig må oppnå immunitet, uten at det fører til kollaps i helsevesenet. Å prøve å bli kvitt viruset helt, blir en kostbar seigpining.
Deretter var det bare å begynne å samle argumenter for at dette var den beste veien:

-       Nå går økonomien går helt over styr, og vi bruker hundrevis av milliarder som kunne ha vært brukt til å redde langt flere liv på andre måter. Ellers regner vi på om behandling og dyre medisiner lønner seg, mens nå bare pøser vi ut penger. Tenk hva bare en liten del av disse pengene kunne gjort for eldreomsorgen eller i en flyktningeleir.
-       Å stenge skolene ble ikke anbefalt av fagfolkene, men politikerne følte at det var en «uro i folket» og gjorde det likevel. Resultatet er at mange barn får det vanskeligere, foreldre sliter, bedrifter mister arbeidskraft og staten taper penger.
-       Hundretusener blir permitterte eller sagt opp. Mange sliter psykisk. Folk tråkker oppå hverandre i ukevis, eller bor alene, mens de på toppen av det hele ikke får gå til psykolog...
-       Noen kommuner nekter folk utenfra å komme inn, andre nekter «søringer», og generelt settes folk opp mot hverandre. Hytteforbudet er en historie for seg selv. Muligens berettiget på steder som Hallingdal, men slett ikke overalt ellers. Akkurat like merkelig at Raymond hindrer folk i å ta båten sin ut på Oslofjorden. Noen ganger virker det også som om noen har glede av å hindre andre i å ha det bra. Dette er ikke en konkurranse i å lide mest.
-       Barn og voksne nektes å trene sammen – til og med utendørs. Folk sitter hjemme og blir feite og sure.

Det får holde. Og om vi lykkes med den nyeste «slå ned» strategien er belønningen at vi må fortsette i årevis med strenge tiltak og medfølgende økonomisk katastrofe, elektronisk overvåking og nærmest stengte grenser, forteller Folkehelseinstituttet, som for meg representer det beste vi har for å komme gjennom dette.
Svenskene har valgt en annen tilnærming, og deres statsepidemiolog Anders Tegnell må være Nordens modigste mann siden svartedauden.  

Jeg vet det finnes argumenter på den andre siden også, men de har jeg altså ikke lett etter, siden mange nok har konsentrert seg om det.
Håpet mitt er at de som bestemmer ikke bare bruker det «intuitive og følelsesmessige», men heller overlater disse tunge avgjørelsene til noen som har tid og kompetanse til å bruke det «rasjonelle og logiske» systemet.
Nå skal jeg lese resten av boka til Kahneman. Eller kanskje jeg bare blir letende videre på nettet etter mer som støtter det jeg har allerede har bestemt meg for å mene...

God hjemmepåske!


Kommentarer