Sol ute, sol inne

Skrevet for Hallingdølen, mai 2024

Hva er farligst: Å røyke - eller å IKKE sole seg?

Etter en rekordlang vinter hoppet vi rett inn i sommeren. Da dukker de opp igjen fra alle kanter – advarslene om hvor farlig sola er. «Husk faktor 30» og «vær inne midt på dagen» meldes det. Og alle kan jo være enige om at det er både vondt og dumt å bli brent.

Men hva om vi ser på litt mer enn farene for hudkreft eller rynker – er det ikke faktisk tvert om helsefarlig å holde seg unna solen mest mulig?

Bli med på følgende tankerekke:

Tilpasset alle breddegrader. (Laget av Chat GPT)

For drøye 60.000 år siden utvandret noen få tusen mennesker fra Afrika. Disse er, utrolig nok, forfedrene til ALLE mennesker som senere spredte seg til resten av verden. 

Vi er altså forbausende like – men har selvfølgelig måttet tilpasse oss den delen av kloden vi havnet. 

Da vi forlot Afrika, var vi uten tvil samtlige mørke i huden. Hos de som endte opp langt nord, ble huden stadig lysere, slik at våre forfedre her i den lave solen etter hvert ble bleke i huden. Evolusjonen sørget altså for at vi, uten unntak, ble såkalt hvite.

Det må altså ha vært EKSTREMT viktig for oss.

Men hvorfor ble vi alle hvite? Fordi huden vår produserer D-vitamin når den blir truffet av solens UVB-stråler. Og D-vitamin er så viktig for oss, at det tydeligvis er viktigere enn alt annet ved solen. Inklusive å beskytte huden mot de uheldige sidene.

Evolusjonen viser altså entydig at vi MÅ komme oss ut i solen.

Eller kan vi erstatte solen med å ta D-vitaminer som piller eller tran? 

Da er det greit å vite at 10 minutter for oss blekansikter i solen i Sør-Norge i mai tilsvarer ca 1 flaske tran. En HEL flaske! Eller omtrent et glass med piller. 

Det er også en grense for hvor mye D-vitaminer vi bør putte i oss. Huden derimot, produserer aldri mer enn det vi trenger.

Solen er altså ekstremt viktig for helsa vår. For lite D-vitamin kan gi benskjørhet, dårlig immunforsvar, muskelsvekkelse, depresjon og øke sjansen for autoimmune sykdommer.

I dag derimot, hører vi nesten bare om hvor farlig solen er. Og det er ikke rart, for de som kommer med informasjon er jo de som kun ser på de uheldige sidene, enten det er hudleger eller kreftforskere – og det er jo jobben deres.

Men er det noen som har prøvd å se på helheten – om det totalt sett faktisk er bedre at vi er mye ute i solen, enn at vi dekker oss mest mulig til? 

Overlege
Pelle Lindqvist

Ja – blant annet en stor svensk undersøkelse fra Kvinneklinikken i Huddinge i 2016, gjengitt i alt fra forskning.no til The Guardian.

De fulgte 30.000 kvinner i 20 år, og de konkluderte med at det å ikke sole seg var like farlig som å røyke! De som oppga at de pleide å sole seg, enten det var ute eller i solarium, levde betydelig lenger enn de som ikke gjorde det.

Selvfølgelig hadde de som solte seg mest, også størst sjanse for å få hudkreft. Men de hadde samtidig tre ganger større sjanse for å overleve den, enn de som oppga at de ikke pleide å sole seg. Man kan nemlig få hudkreft da også ...

De fant også ut at solkrem med høy faktor hindret kroppens naturlige forsvar mot solen. 

Smuglevare...

Nå får jeg sikkert en sint melding fra Kreftforeningen eller andre som jobber med solskader. Men det jeg skulle ønske var at de rådene vi får, faktisk også inkluderer hvor viktig solen er for oss – både for kropp og sjel. Det kan noen ganger virke som om noen mener vi «ikke har godt av» å få all informasjon. 

La oss få vite alt – og så avgjør vi ut ifra det selv hvor mye vi vil være i solen, og hvilken faktor vi vil bruke. Har du forresten prøvd å få tak i noe solkrem med lavere enn faktor 15 i det siste? Håpløst.

Solhilsen fra (snart) brun-Bjørn