Fra Hallingdølen, lørdag 13. november 2010.
Mange gir uttrykk for bekymring for årene som kommer. Vi får et kaldere samfunn, stressnivået øker, naturen lider, teknikken tar jobbene våre etc. Hvor ble det av fremtidsoptimismen som preget 50- og 60-tallet? Da vaskemaskinen og fryseboksen revolusjonerte hjemmet, vi hadde drømmer om å fly sydover på ferie, og til og med sende mennesker til månen. Det virker som om optimismen sluttet med månelandingen i 1969. Det blir ikke den samme schwungen over å love rensing av gasskraftverk. Det er på tide med litt skikkelig tekno-optimisme igjen.
Så derfor: Her er verden – i 2025:
Den første gode nyheten er at vi fortsatt har like mange år igjen å leve som nå i 2010, enda det er gått 15 år. Ved hjelp av genmanipulering og bivirkningsfrie medisiner lever vi nå glatt til vi er 110. Det har også vist seg at små justeringer av kostholdet gjør at vi holder oss friske mye lenger. Saftige biffer fra Argentina, fersk fisk fra Norge, sammen med det beste av frukt og grønt fra hele verden – og med noen glass vin til kvelds – er den perfekte dietten. Treningen som må til for å holde hjertet i gang, fant norske forskere ut (allerde i 2010, faktisk) kan begrenses til 4 minutter, tre ganger i uken.
Uansett er folk mye mer i bevegelse enn før. Flere og flere jobber hjemmefra, eller bare noen timer nå og da, og det gir mye mer fritid, i tillegg til at rushtiden nærmest er borte inn mot de store byene. Hver halvtime hele dagen kan folk fra Oslo og Bergen sette seg på toget og være i Hallingdal i løpet av en drøy time. På stasjonene står det elektriske biler som kan lånes som bysyklene kan i dag, slik at man raskt kommer seg dit man vil.
Hjemme er TV’en erstattet av skjermer som nærmest dekker hele vegger. Her kan du se filmer, nyheter, sport etc som kommer fra hele verden. 3D-TV ble aldri noen suksess. All TV, radio og musikk kommer trådløs via satellitt, men det trengs ikke lenger noen parabol. Mobilnettet sørger for at du også kan sende signaler ut. I bilen kan du ta i mot tusener av lydkanaler fra hele verden, enten via satellitt eller mobilnett. Ingen eier fysisk filmer eller musikk lenger. Alt er uansett tilgjengelig hele tiden, og prisen er lav siden alle betaler.
Etter at vi brukte mye tid og krefter på å sortere, frakte og behandle søppel noen år, kan de nye renseanleggene nå utnytte så å si alt innlevert til å lage energi. Norge har fortsatt en del vannkraft, selv om mange av de små demningene er fjernet. Det meste av verden ellers forsørges av strøm fra de enorme solkraftverkene i ørkenene, i tillegg til atomkraften som man en stund snakket om å avskaffe. Hydrogenkraftverkene er i ferd med å bli lønnsomme, og kommer til å overta om noen år.
Elektriske biler slet lenge med batterikapasiteten, men nå er problemet løst, og du kan kjøre flere tusen kilometer før du må lade. Vi venter fortsatt på de flyvende bilene vi snakket om på 70-tallet. Toget tar deg til Europa på noen timer, men skal man langt av gårde er det de nye flyene som går på xylofylium-drivstoff som gjelder. Flyplassene er blitt ekstremt effektive, og du kan nærmest gå rett fra flytoget eller bilen og inn i flyet. Etter at det er blitt fred i Midt-Østen og demokratier i de tidligere oljestatene, er også terrorfrykten blitt så lav at vi kan slutte med alle disse rigide reglene og kontrollene i flytrafikken.
Også ellers i verden har folk fått det bedre. Det viser seg at det var ubegrunnet å frykte at 8 milliarder skulle være for mange mennesker på jorden. De aller fleste har det nå bra der de bor, men mange vil selvfølgelig også dra til land som Norge. Siden vi jobber mindre og får få barn er vi helt avhengig av at folk vil komme til oss.
Etter at Obama fikk styr på økonomien og vant valget i 2012, bestemte han seg for at vi skulle ut i verdensrommet igjen. Det nye rike og demokratiske Kina, sammen med USA og et sterkt EU (der Norge selvfølgelig er medlem) samarbeider om stadig nye reisemål, etter at mennesket nå har vært på både Mars og Venus. Vi har fortsatt ikke fått noe livstegn fra eventuelt intelligent liv i verdensrommet.
Jeg har en mistanke om at det kan bli pinlig å lese disse spådommene – kanskje allerede om ett års tid eller to. Det eneste jeg håper jeg ikke tar feil på, er å være optimistisk. For som min far Nils pleier å si: Det er for sent å være pessimist nå…
Kommentarer
Legg inn en kommentar