Nummer 6

Jeg vokste opp i Hemsedal. Når jeg forteller historier fra den gang, er det noen som mener at det må ha vært før krigen. Kanskje du klarer å gjette når sånn omtrent det var?

Jeg gikk på skole på lørdager.

Vi vokste opp i andre etasje over samvirkelaget på Ulsåk, ikke langt fra skolen. Da jeg begynte var vi 7 stykker i første klasse. Jeg var den eneste på hele skolen som ikke snakket dialekt, men lærte det etter hvert. Vi hadde skole på tirsdag, torsdag – og lørdag! Hver morgen måtte vi tre og tre nei eller bukke for frøken Mythe. En gang neiet jeg i stedet for å bukke. Det var veldig flaut..

Vi hadde telefonnummer 6.

På andre siden av veien lå telefonsentralen. Når vi sveivet på den svarte telefonen hjemme og tok av røret, svarte damene på sentralen. Så kunne jeg be om å få snakke med nummer 15. Det var nummeret til Fossheim, der kompisen min Dag-Rune bodde. Sentraldamene hadde full oversikt, og kunne ofte fortelle deg at den-og-den ikke var hjemme akkurat nå, og kanskje de til og med visste hvor de skulle sette deg i stedet… Når samtalen var over måtte man huske å «ringe av» ved å sveive en gang til.

Jeg fikk 1 krone i ukepenger.

Hver lørdag fikk jeg kronen min, og hvis jeg ville ha noe «lørdagsgodt» måtte jeg bruke den. Så da bar det bort til Erik på BP’en på Fossheim, eller til Halbjørhus på andre siden av veien. Heldigvis hendte det vi kunne få noen ekstrainntekter ved å synge for drosjesjåfør Gabrielsen. Han hadde et helt spann med 10-øringer! Og for en sang fikk vi en mynt. Og den fikk man to karameller for hos Erik.

Jeg gikk på ski til skolen hele vinteren.

Etter at vi flyttet til Torset-siden begynte jeg å gå på ski til skolen. Hver morgen fra november til april var det å feste beksømstøvlene i treskiene fra Åsnes, og gå/brøyte gjennom skogen, ned bakkene og over elven til skolen. I tredje og fjerde klasse hadde jeg fri onsdager, og da tok mamma og jeg med treskiene med stålkanter og kjørte i heisen. Vi hadde årskort. Det var lyseblått, og kostet 80 kr.

Ett folk – én radio

Da jeg vokste opp hadde vi én radiokanal i Norge. Den sendte fra 6 om morgenen til midnatt, og etter hvert kunne jeg hele programmet utenat. Alt fra morgenkåseriet 07:25 (som nå skal legges ned, hører jeg) via «lette formiddagstonar» og Middagsstunden, til innringingsprogrammet «Hei» på tirsdagskveldene. Popmusikk fikk du i heldige tilfeller høre en sjelden gang på Nitimen, Etter Skoletid eller helt til slutt i Ønskekonserten. Onsdager kl 16:10 gikk favorittprogrammet med sketsjene til Lystad/Mjøen. Jeg har fortsatt noen av dem på kassett.

Ikke TV før jeg var 14

En av grunnene til radiointeressen var nok at vi ikke hadde TV. Men det hendte jeg snek meg over til naboene for å se Barne-TV i svart-hvitt, etterfulgt av «Lucy Show». Jeg mener å huske at vi alle var på besøk hos familien Langehaug for å se månelandingen. Det bør være et godt hint om når dette var…

TV ellers var like trist som radioen, og det var en høytidsstund de få gangene det på lørdagskveldene var Disney-tegnefilmer. Det var nesten for godt til å være sant.

Riktig svar: Jeg ble født i 1965, startet på skolen i 1971, og flyttet til Oslo i 1983.

Hvis du er over 40 kjenner du deg kanskje igjen i noe av dette, men når jeg tenker på det nå er det helt utrolig at jeg faktisk har opplevd denne tiden. På den annen side tror jeg at mennesker til alle tider må ha tenkt at «aldri har utviklingen skjedd så fort som nå».

Og hvis du er 11 år, som sønnen min, kan du jo tenke på at det nå i jula ikke bare er bestemor og bestefar som kan fortelle noe om gamle dager. Noen ganger er det nok å spørre pappa…

God jul!

Fire pils og en coca cola

Fra spalten min i Hallingdølen, 9. juli 2011

Hvorfor skal egentlig ikke ungene få være med når de voksne koser seg?

Vi er på ferie i Spania akkurat nå, og er ofte ute for å spise om kvelden. Og i motsetning til hjemme, er barna med. Ikke bare turistenes barn, men også de spanske barna som fortsatt ikke har skoleferie. En ting er at mange her tar en siesta, en lur på dagen, og derfor kan klare seg med litt mindre søvn. Men det har også noe å gjøre med holdningen til å ta med seg barn ut. Hjemme blir barn på restauranter ofte uglesett. Og på bar har de kanskje ikke en gang lov å være med. Hva er det for noe tull?

Barn bør ikke se voksne drikke alkohol, hører vi fra flere hold hjemme. Det å se foreldrene sine fulle er ganske riktig en både pinlig og kanskje skremmende opplevelse. Vi opplevde for noen år siden nordmenn på danskebåten som prøvde å få oss til å ta vare på barnet mens de skulle i land i København. Sannsynligvis for å ruse seg enda mer. Dette er utrolig trist, men heldigvis er den eneste gangen på reise jeg har opplevd noe slikt.

Det er nemlig utrolig lite fyll for eksempel i en vanlig spansk by i ferien. Selv da det tok helt av under feiringen av at Spania slo Tyskland i semifinalen under fotball-VM for et år siden, var det ingen som var overstadig beruset. Jeg hadde på meg Tysklandsdrakt (har jo tysk mor…) og var selvfølgelig et yndet offer. En hel gjeng spurte høflig om de kunne få lov til å kaste meg i fontenen i sentrum av San Pedro. Jeg sa ja, og de tok vare på penger og mobil for meg, mens jeg fikk bade.

– Det er neppe noen grunn til å tro at det er farlig at foreldre eller voksne nyter alkohol med barn til stede. Det er mengde, oppførsel og sammenhengen som avgjør, sa Hilde Pape, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning, til Dagbladet tidligere i år.
Noen mener til og med at det er gunstig at barn lærer seg en fornuftig bruk av alkohol, i stedet for å introduseres til vodka og cola på fest av eldre ungdommer.

Den grøftefylla vi kan oppleve med tenåringer i en norsk by i helgen er helt utenkelig å møte nedover i Europa, til tross for at både pris og tilgjengelighet burde føre til grusomme tilstander i følge mørkemennene som har utformet norsk alkoholpolitikk. Men vi er kanskje så ødelagte at vi ikke ville tåle å ha det litt mer liberalt? For hvis du treffer en noen fulle folk på ferien, er det gjerne en gjerne en gjeng med rosa nordeuropeere.

Så etter å ha vært hele familien ute om kvelden på ferie, hva med å prøve det når vi kommer hjem også? Ta med barn (og kanskje bestemor?) ut på pub eller å spise, med noe godt å drikke til. På den annen side… så koster det jo skjorta her hjemme. Men det er en helt annen historie.

Uansett hvor du måtte være og hva du måtte ha i glasset: God sommer!

Snakk dialekt – skriv bokmål!

Det spørs om jeg får beholde jobben som skribent i nynorskavisen Hallingdølen etter dette innlegget den 14. mai 2011

Hallingdølen må være det aller beste stedet å angripe nynorsken på. Særlig i en spalte som heter ”Sett uttate”...

Høyre får tyn, blant annet på lederplass i Hallingdølen tirsdag, for å være et "kulturfiendtleg parti" fordi de vil la elevene slippe sidemålsundervisningen i videregående. Redaktøren hjelper til å med å si at det de egentlig vil, er å bli kvitt "den hersens nynorsken". Tenk om de kunne sagt det rett ut! For etter 125 år med slit for elevene, mas for det offentlige, og hundrevis av millioner av bortkastede skattepenger, er det på tide: La oss bli kvitt den.

Hallingdølen er en nynorskavis. Men er leserne nynorskfolk? En rask opptelling blant de innsendte bursdagsbarna i torsdagsavisen, viser at av 11 gratulasjoner er det akkurat 1 - en - som er skrevet på nynorsk. Dødsannonsene var på bokmål, og leserbrevene var på bokmål. Bortsett fra ett. Og det kom fra Noregs Mållag.

Aud Søyland fra mållaget skriver, som sant er, at unger har en utrolig evne til å lære språk. Men hvorfor i all verden skal vi kaste bort tiden på skolen med å lære dem noe som ligner så mye på det "vanlige" norske? Det må da være mye bedre å lære seg et språk fra et annet land. Sveits trekkes ofte frem som et land med flere språk. Men det er språk som tysk, fransk og italiensk, altså ikke bare en variant av det samme. Søyland skriver også at "dess mindre kunnskap ein har om nynorsk, dess lettare er det å ha negative haldningar". Vel. Jeg hadde nynorsk som hovedmål ut videregående, mest fordi vennene mine fra Hemsedal hadde det, og jeg ellers ville havnet i en annen klasse. Og til alt annet enn skolebruk skrev jeg bokmål, selv om jeg snakket hemsedøling.

Og jeg er tydeligvis ikke alene om å ha hatt nynorsk som et rent skolespråk. I stortingsmelding 23 der det skrives om nynorsk i opplæringen, står det at "det er urovekkende at mange som har hatt nynorsk som hovedmål i grunnskolen, går over til å skrive bokmål på videregående skole, i høyere utdanning eller når de kommer ut i arbeidslivet." Samme sted oppgis det at 14% av elevene i grunnskolen nå har nynorsk. Hvor mange er det egentlig da igjen som ender opp med å bruke nynorsk i praksis?

Og er det egentlig "urovekkende" at så få velger å bruke nynorsk som skriftspråk? Noen målfanatikerne mener at bokmål er et fordansket norsk, men sannheten er vel at det er nynorsk som er det kunstige språket - det er langt flere nordmenn som snakker et språk som ligner på bokmål. Og ville det vært noe tap for dialektene om vi lot nynorsken ligge som et mislykket eksperiment? Se på et land som Tyskland. Skriftspråket kalles høytysk, og kan plasseres et sted rundt Hannover i Nord-Tyskland. For deg som har lært tysk på skolen, og kanskje forsto en del av det Derrick sa på TV, så skal jeg love det at det er nesten umulig for oss å forstå når noen snakker dialekten fra Bayern i Syd-Tyskland hvor serien er spilt inn. Det finnes mengder av litteratur, skuespill og også TV-serier på bayersk. Men skriftspråket er det samme. Det kalles vanligvis bare tysk.

I tillegg til at det virker unødvendig å bruke så mye tid til å tvinge på folk noe de helt tydelig ikke ønsker, og ikke minst å belaste våre nye landsmenn med at vi har et språk som er "same same, but different", så kommer selvfølgelig det økonomiske. Alle skolebøker skal oversettes og trykkes på begge språk, alle offentlige dokumenter det samme, offentlige tjenester skal kunne betjene deg på din ønskede målform, NRK og andre kulturinstitusjoner skal oppfylle nynorskandel osv. Hva dette koster er det, etter hva jeg kan se, ikke noen som har våget å regne ut. En detalj som at Haukeland Sykehus i Bergen i 2004 skulle hete Sjukehus i stedet, kostet dem ca 25 millioner kroner. Og i Bergen er det for øvrig helt unaturlig å si "sjukehus" - det heter sykehus.

Så kan vi ikke bare slutte seigpiningen. Det et bare et spørsmål om tid, så er nynorsken død uansett. Lat han kvile i fred.

Ingen grunn til bekymring – fremtiden blir fantastisk!

Fra Hallingdølen, lørdag 13. november 2010.

Mange gir uttrykk for bekymring for årene som kommer. Vi får et kaldere samfunn, stressnivået øker, naturen lider, teknikken tar jobbene våre etc. Hvor ble det av fremtidsoptimismen som preget 50- og 60-tallet? Da vaskemaskinen og fryseboksen revolusjonerte hjemmet, vi hadde drømmer om å fly sydover på ferie, og til og med sende mennesker til månen. Det virker som om optimismen sluttet med månelandingen i 1969. Det blir ikke den samme schwungen over å love rensing av gasskraftverk. Det er på tide med litt skikkelig tekno-optimisme igjen.

Så derfor: Her er verden – i 2025:

Den første gode nyheten er at vi fortsatt har like mange år igjen å leve som nå i 2010, enda det er gått 15 år. Ved hjelp av genmanipulering og bivirkningsfrie medisiner lever vi nå glatt til vi er 110. Det har også vist seg at små justeringer av kostholdet gjør at vi holder oss friske mye lenger. Saftige biffer fra Argentina, fersk fisk fra Norge, sammen med det beste av frukt og grønt fra hele verden – og med noen glass vin til kvelds – er den perfekte dietten. Treningen som må til for å holde hjertet i gang, fant norske forskere ut (allerde i 2010, faktisk) kan begrenses til 4 minutter, tre ganger i uken.

Uansett er folk mye mer i bevegelse enn før. Flere og flere jobber hjemmefra, eller bare noen timer nå og da, og det gir mye mer fritid, i tillegg til at rushtiden nærmest er borte inn mot de store byene. Hver halvtime hele dagen kan folk fra Oslo og Bergen sette seg på toget og være i Hallingdal i løpet av en drøy time. På stasjonene står det elektriske biler som kan lånes som bysyklene kan i dag, slik at man raskt kommer seg dit man vil.

Hjemme er TV’en erstattet av skjermer som nærmest dekker hele vegger. Her kan du se filmer, nyheter, sport etc som kommer fra hele verden. 3D-TV ble aldri noen suksess. All TV, radio og musikk kommer trådløs via satellitt, men det trengs ikke lenger noen parabol. Mobilnettet sørger for at du også kan sende signaler ut. I bilen kan du ta i mot tusener av lydkanaler fra hele verden, enten via satellitt eller mobilnett. Ingen eier fysisk filmer eller musikk lenger. Alt er uansett tilgjengelig hele tiden, og prisen er lav siden alle betaler.

Etter at vi brukte mye tid og krefter på å sortere, frakte og behandle søppel noen år, kan de nye renseanleggene nå utnytte så å si alt innlevert til å lage energi. Norge har fortsatt en del vannkraft, selv om mange av de små demningene er fjernet. Det meste av verden ellers forsørges av strøm fra de enorme solkraftverkene i ørkenene, i tillegg til atomkraften som man en stund snakket om å avskaffe. Hydrogenkraftverkene er i ferd med å bli lønnsomme, og kommer til å overta om noen år.

Elektriske biler slet lenge med batterikapasiteten, men nå er problemet løst, og du kan kjøre flere tusen kilometer før du må lade. Vi venter fortsatt på de flyvende bilene vi snakket om på 70-tallet. Toget tar deg til Europa på noen timer, men skal man langt av gårde er det de nye flyene som går på xylofylium-drivstoff som gjelder. Flyplassene er blitt ekstremt effektive, og du kan nærmest gå rett fra flytoget eller bilen og inn i flyet. Etter at det er blitt fred i Midt-Østen og demokratier i de tidligere oljestatene, er også terrorfrykten blitt så lav at vi kan slutte med alle disse rigide reglene og kontrollene i flytrafikken.

Også ellers i verden har folk fått det bedre. Det viser seg at det var ubegrunnet å frykte at 8 milliarder skulle være for mange mennesker på jorden. De aller fleste har det nå bra der de bor, men mange vil selvfølgelig også dra til land som Norge. Siden vi jobber mindre og får få barn er vi helt avhengig av at folk vil komme til oss.

Etter at Obama fikk styr på økonomien og vant valget i 2012, bestemte han seg for at vi skulle ut i verdensrommet igjen. Det nye rike og demokratiske Kina, sammen med USA og et sterkt EU (der Norge selvfølgelig er medlem) samarbeider om stadig nye reisemål, etter at mennesket nå har vært på både Mars og Venus. Vi har fortsatt ikke fått noe livstegn fra eventuelt intelligent liv i verdensrommet.

Jeg har en mistanke om at det kan bli pinlig å lese disse spådommene – kanskje allerede om ett års tid eller to. Det eneste jeg håper jeg ikke tar feil på, er å være optimistisk. For som min far Nils pleier å si: Det er for sent å være pessimist nå…

Krisetider

Fra spalten "Sett utate" Hallingdølen lørdag 17. september

Ta Hallingdølens test nå, og finn ut om DU er i krise.

1. Du er en mann på over 40, men føler deg ikke en dag over 28. Pussig nok holder ikke kona seg like godt.

2. Når du er i Hemsedal på vinteren er det ingen tvil om at det er du og kompisene som har mest draget på damene på after-ski.

3. Du har kjøpt deg en sykkel til over 30.000 – og skryter av det.

4. Du har satt ny pers igjen på Birken, selv om du hadde pådratt deg en skade i kneet.

5. Mens du leser dette irriterer du deg over at du denne helgen ikke får deltatt i Birkebeinerløpet.

6. Du føler det helt naturlig å gå med rosa skjorte og hullete olabukse, eller Ed Hardy-klær fra topp til tå når du skal ut på byen.

7. Du kjører bil til over 500.000, men irriterer deg over at dieselen koster over 11 kroner literen.

8. Du vurderer endelig å kjøpe den motorsykkelen du har drømt om siden du var 17. Kanskje hun nye på jobben kunne tenke seg å sitte på?

9. Du vurderer for første gang i livet å anlegge skjegg. For du så da ganske barsk ut på den sommerferien der du lot det vokse litt…

10. Kanskje det er et par klestips å hente hos han derre Jan Thomas likevel?

Tell antall ja, og sjekk her:
1-3 : Du er ikke i krise. Bare bli liggende på sofaen og les videre.
4-6:  Krisen er i anmarsj.

7-9:  Full krise! Har du husket å skrive avtale om særeie?

10:   Du leser feil avis. Finn frem Dagens Næringsliv eller logg inn på Flytsonen. Deilig at ex-kona har ungene i helgen, så du får trent litt ekstra!

Egentlig er vi som ikke orker dette kjøret også litt misunnelige på disse supermenn (og kvinner) som i tillegg til full jobb orker å trene hver kveld og dra på sykkelløp, skirenn og maraton i helgene. For en viljestyrke! Derfor hender det at noen av oss ”latsabbene” også melder oss på disse Birken-type arrangementene. Og for at fallhøyden ikke skal bli for stor tøyser vi det bort med at det bare er for moro skyld, eller vi drar med en gjeng som kaller seg for Team Krasj-Pang eller Skinny Bitches (ekte navn fra styrkeprøven).

Og er det noen som husker hvordan det gikk med Grethe Waitz-løpet? Det endte som et eneste stort utdrikkingslag, der halvfulle gjenger i morsomme kostymer ravet gjennom Oslo, og målet egentlig bare var en helgetur til byen.

Nå er folket i ferd med å infiltrere Birken også, med lag som Fryktløse Festus, Tranby Øl og Sykkel, og Mjølkerampa Raiders. Om et par år skal du se at de som mener alvor med 40-årskrisa finner seg nye arenaer, der de slipper den slags. ”Topptur – den nye Birken” skriver magasinet D2, som leses av målgruppa. Så se opp for kriserammede på full fart opp på Nibbi og Harahorn neste gang du er på tur. De skal gjerne rekke fem topper til samme dag. Mens vi spiser matpakken og nyter utsikten.

God tur i høstfjellet!

Sykkelkos

Fra spalten "Sett Uttate" i Hallingdølen, der jeg er en av de faste skribentene.

Det er greit at det er mange fjell i Norge. Men vi trenger da ikke sykle til butikken med en mountain-bike?

Etter noen dager på ferie i Amsterdam har jeg fått en sykkel-åpenbaring. En sykkel er en del av hverdagen, og slik skal den se ut også. Den trenger et bagasjebrett, og ikke fancy farger. Den trenger en støtte for å kunne sette den utenfor jobben, og ikke dekk som kan tåle en fjelltur. For hvor mange av oss har egentlig brukt sykkelen til noe mer dramatisk enn å forsere dårlige norske veier og stier? I Amsterdam sykler alle, enten du er pyntet til fest, i dress på vei til jobben, eller skal til butikken med barn foran og bak. 

Shopping i Amsterdam

Hva er det for noe jåleri vi har lagt oss til i Norge? Mange av oss har utstyr som om vi skulle konkurrert med Thor Hushovd, både i antall gir og sponsormerker. Det er klart at vi trenger noen gir i Norge, mens du kan klare deg uten i byer som København og Amsterdam. Men trenger du flere enn 7, som er vanlig på nye sykler i disse byene? Når var det du trengte forskjellen mellom gir 15 og 16? Og i tillegg blir da tannhjulene sittende utenpå navet, noe som gjør det mer utsatt for skader og den irriterende opplevelsen at kjedet hopper av.

Det er ellers utrolig hva man kan få med seg på en sykkel. I Amsterdam er det vanlig å ha en solid "gaffel" foran, der du kan sette en stor kurv med plass til flere handleposer eller annet du trenger å frakte. Mange har to barneseter i tillegg - en foran på stangen og en bak på bagasjebrettet. Syklene er store og solide, og veier sikkert det dobbelte av de norske vidundrene. Men det står jo ikke om sekunder når man er på vei hjem fra butikken.

Bor du øverst i lia er det nok uansett mer fristende å ta bilen, men de fleste bor jo i grei sykkelavstand til butikken, og da er det viktigere at det er praktisk og enkelt å bruke den.

Så derfor - her er noen stikkord for en sykkeltype jeg skulle ønske vi kunne få kjøpt også i Norge:

- Den skal ha bagasjebrett. Hvem er det som ikke trenger det?

- Lykt må være ferdig montert, det samme med en ringeklokke.

- Den må ha en solid støtte, så man kan sette den fra seg hvor som helst

- Det er nok med 7 gir, og de må være i navet. Da får du også bakbrems.

- Foran og bak må den ha skjermer for å unngå vannsprut

- Den trenger kjedebeskytter, så vi slipper å putte buksene ned i sokkene

- Setet skal være bredt og mykt, så man kan sitte avslappet og godt.

Og apropos det siste: Hva er det for noe tøys med disse små harde setene på de norske syklene? Jeg vet at noen få Birken-folk bruker turen til jobben som trening, og med fare for andres liv raser av gårde og snidder fotgjengerne på veien, før de svette kommer til jobben og må ha en dusj først. Vi andre vil sitte rolig og fredelig på setet vårt, og heller ikke ligge bøyd over styret som en annen dust. Rett i ryggen er mest behagelig! Så får vi heller komme noen minutter senere. Det sparer vi inn ved å slippe å dusje.

Hvis du vil vite mer om verdens mest praktiske sykler, kan du for eksempel slå opp fietsfabriek.nl som er en familiedrevet sykkelmaker. Bare så du er advart - her finner du ingen 1000 kroners Biltema-sykler. Mange hollendere bruker heller en gammel, rusten skrabb, som ingen nordmann ville tatt i. Men den virker, og har sannsynligvis støtte og bagasjebrett, i motsetning til den nye sykkelen fra Norge.

 Forøvrig så jeg ikke en eneste voksen med sykkelhjelm i Amsterdam. Forskere fra TØI skriver i bladet Samferdsel at erfaringer fra andre land viser at innføringen av et hjelmpåbud ”skremmer bort” de minst ivrige syklistene. Dermed blir det flere ulykker per syklist enn om alle gjør som de vil.

Så ta det litt mer med ro. La Thor ta seg av farten, så kan vi andre kose oss med håret vi fortsatt måtte ha fritt flagrende i sommervinden. Mens den fortsatt er der. 

For som min bestemor alltid sa: "Det er helt umulig å holde på juli, og fort som et pust går august"
Fortsatt god sommer!

3 uker med iPad

Siden jeg skrev om mitt største tekno-ønske for 2010 ved nyttårstider, har iPad'en kommet, og via gode venner havnet hos meg. Her er noen bilder og erfaringer:

Førsteinntrykket er for som for mange andre, at det ser ut som en forvokst iPhone, og er litt tyngre enn forventet. Til gjengjeld har den en fantastisk skjerm!

Inntil den lanseres i Norge, trenger du en amerikansk iTunes-konto for å installere andre programmer enn de som følger med, som er Safari browser, Mail, iPod, YouTube og noen andre.
Amerikansk iTunes er en fordel også senere, siden du da kan kjøpe spillefilmer og TV-serier, noe som dessverre ikke er kommet til Norge. Du kan finne bruksanvisning på am.konto blant annet på sidene til iPod1.

Tastaturet på skjermen er også inntil videre ikke norsk, men du kan finne ÆØÅ ved å holde nede A eller O og deretter velge riktig bokstav. Fungerer greit, men tar tid.

Alle iPhone-programmer virker! Blant annet P4's nye app, der du kan høre alle kanalene gratis.
 Ikonene sorterer seg i rutemønster som på iPhonen, og gir et litt kjedelig inntrykk.

Kommer vi til å lese blader på denne måten i fremtiden? Inntil videre er det bare amerikanske å velge mellom - her er det MacWorld som du kan kjøpe og lese gjennom programmet Zinio.
Siden du laster ned hele bladet på en gang, trenger du ikke være online mens du leser.
Behagelig skjerm å lese fra, flotte bilder, og muligheter for filmer etc.






Mailprogrammet som følger med er glimrende, og i tillegg til vanlig mail, kan den koble seg til Exchange-servere som mange har på jobben. Da synkroniserer den alt løpende, og du kan bla tilbake i årevis med mailer som du har lagret på jobben. Til og med i sendte og slettede elementer. Godt å ha når du trenger akkurat den ene filen i det møtet, eller finne billetten du har glemt mens du står på flyplassen og skal sjekke inn.
Kalender og kontakter synkroniseres også om du ønsker.

Aviser kan leses online, som Aftenposten her til høyre, og du kan laste ned komprimerte versjoner i egen app, slik som New York Times til venstre.
Her blir nok utvalget raskt mer spennende også for oss i Norge. Og kanskje hele avisen snart kan lastes ned hvis du er abonnent?

iPad har en fantastisk billedkvalitet for å se filmer. Unntaket er når det er veldig lyst i rommet, siden skjermen er blank.
TV-serier og filmer kan kjøpes rimelig, eller du kan se ting du har lastet ned. Dessverre viser den ikke divx-filmer, så de må først konverteres. Alternativt kan du bruke et program som heter Air Video, som kobler seg til PC/Mac via WLAN og konverterer på direkten mens du ser på.  Dette virker overraskende bra, og er en "killer-app" for padden.

Det største problemer til iPad er at den ikke viser Flash. På grunn av Apples krangel med Flash-produsent Adobe, er mye av filmene på nettet ikke tilgjengelige, og også en del lyd og småspill fungerer inntil videre ikke. En ny HTML5-standard vil rette på noe av dette, men det kan ta tid før f.eks. NRK og TV2s nett-TV kan ses på iPad og iPhone.

Svenskene har laget en egen app til iPhone som lar deg se SVTs web-TV. Den kan, som alle andre iPhone-apper også brukes på iPad, men blir da litt mer grovkornet siden bildet blir blåst opp til det dobbelte.TV2 jobber med en egen app, og la oss håpe også NRK snart er på banen med en løsning.

For deg som har lyst til å lage din egen app, så kan du jo begynne med å laste ned boken: "iPhone application development for dummies". Denne er kjøpt på Kindle. Det er altså ikke bare Apples egen bokhandel du kan bruke - også lesebrettkonkurrent Kindle selger bøker gjennom Amazon direkte til iPad.
Prisene kunne vært lavere - det burde være gunstigere å kjøpe en bok på nett enn å kjøpe en pocketbok i USA. Bladene som tilbys, blant annet Time, er også i dyreste laget. 


Her er et forsøk på å presentere Facebook-siden din litt mer spennende. Litt som å bla i en avis der du bare finner folk du kjenner. Og jeg er altså en av Kristian Valens 5000 nærmeste venner...

Altså:

På den positive siden

• Flott skjerm å se på - og ikke minst å kunne styre alt med fingerspissene
• Lang batterielevetid (rundt 10 timer)
• Utrolig utvalg av billige og gode programmer, inntil videre riktignok bare fra USA
• Alltid på - aldri noe ventetid for deg som "fort må sjekke noe"
• Perfekt for å ha liggende i sofaen og surfe mens du ser på noe halvinteressant på TV
• Aldri et kjedelig øyeblikk på flyturer og andre steder hvor du er "stuck"

Derimot...

• Ikke egnet i for sterkt lys, spesielt under mørke scener i filmer
• Litt for tung til å holde i lengre tid uten å støtte den til noe
• Bøker og blader er fortsatt mer anvendelige. For eksempel i badekaret og på stranden...
• De fleste nett-TV'er virker ikke, siden den mangler Flash-teknologien
• Du kan inntil videre ikke kjøre flere programmer samtidig, utenom Apples egne.
• Mangler kamera, noe alle bærbare maskiner ellers har nå. Synd f.eks. for Skype.

Min maskin kostet totalt 4600 kr i USA, og er en 64GB uten 3G. For å kunne være på nett hele tiden har Netcom en god løsning med en 3G-lommeruter, som lager et eget trådløst nettverk som kan brukes samtidig på iPad og eventuelle andre bærbare maskiner som er med på tur.
Enkelte mobiltelefoner kan også lage et slikt nettverk, og hvis du "jailbreaker" en iPhone (åpner den for ting Apple ikke godkjenner) kan den også brukes som modem.